Kosepose til kattepusene

Jeg kan slå fast at kattegården var/er en suksess. Så fort været har tillatt at døren står på gløtt, har kattene tilbragt mye tid der ute. Nå som det begynner å bli kjøligere om kveldene, merker jeg at kattene trekker innendørs utpå ettermiddagen. Hva er vel bedre på kjølige høstkvelder, enn å kose seg innendørs med myke pledd og puter?  For meg er det en av de koselige tingene som hører høsten til, og selvsagt har kattene fått noe nytt og mykt å kose seg med også!

 

 

Denne kattesekken har vi fått fra Dyrebutikken på nett: Bristols.no.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere kan se fallt kattesekken i smak hos pusekattene!

Den har tykt og slitesterkt stoff under, mens på oversiden er det fluffy teddystoff. Sekken er desverre ikke like myk og fluffy inni, som det den er utenpå og foran. Derfor ligger pusefrøknene for det meste oppå den når de vil sove, mens de gjemmer seg inni den når de leker. Dioz er ikke så opptatt av at alt skal være fluffy, så han ligger gjerne inni den når han skal sove også.

Denne koseposen passer for katter som er glad i å krabbe inn i ting, og gjemme seg på trange steder, eller for katter som bare vil ha noe mykt og fluffy og ligge oppå (når jeg tenker over det, så gjelder vel det de fleste katter?). Posen er litt i minste laget til at Lillepus får plass der inne, mens den er akkurat passe stor til Dioz og Chloe. Lillepus bryr seg ikke om at den er litt for liten. Hun gjemmer hodet sitt inni der, og tror hun er borte…

 

I det siste er det mange små nyheter som ikke har funnet veien lenger enn til facebooksiden vår. Disse får finne veien til bloggen etterhvert som det passer seg. Dagens nyhet er jo at Hin har funnet sitt «for-alltid-hjem»! Han skulle flyttes til nytt fórverthjem, men der klarte han å sjarmere seg fra «fórvertpus» til «for-alltid-pus»! Hans nye navn er Messi. Lykke til i livet, lille Hin/Messi!

Swirl Katteleke – Kan brukes til så mangt

Det er jo slik når man tester produkter, at man skal helst være ærlig. Derfor må jeg jeg innrømme at jeg vet ikke om kattene helt skjønte poenget med katteleken Swirl. Hvertfall ikke sånn med en gang…

 

 

Nå vil sikkert pusefrøknene være helt uenige med meg, for de syntes nemlig at leken var helt topp! De brukte den bare ikke slik jeg forventet at den skulle brukes. Jeg trodde jo pusen ville sitte å slå på den fluffy ballen på toppen, som ville bevege seg frem og tilbake.

 

Lillepus og Chloe derimot hadde helt egne forslag til bruksområder:

 

Kosepute? 

 

 Hule?

 

Hatt??

 

 

Etter at jentene hadde demonstrert at leken kunne brukes på så mange flere måter enn jeg hadde regnet med, fattet de etterhvert interesse for den hvite fluffy ballen på toppen også:

 

 

 

 

 

Det er ikke mange mange leker Chloe faktisk leker med, ettersom hun kun leker med fluffy og myke ting som ikke lager lyd. Denne kom gjennom puseprinssessens nåløye, og jeg vil derfor tro at den også kan passe andre pusekatter som er litt forsiktige av seg. Swirl-leken for også plusspoeng for å være veldig solid. Selv etter Lillepus hadde dratt i, krabbet gjennom, og ligget inni den utallige ganger, holdt sprialen formen,

Ettersom frøknene helst skal krabbe inni, og gjennom spiralen, lar jeg dem ikke leke med den når de er alene. Jeg har i grunn ingen tro på at de faktisk skal sette seg fast, til det er spiralen altfor elastisk, men så er jo jeg av typen som helst skulle pakket kattene mine inn bomull, for å ungå at de skader seg…

 

 

Pusefrøknene takker Dyrebutikken Bristols.no for timesvis med lek og morro, nok en gang 🙂

Gress i kattegården min?? – Dioz tester kattegress

I den siste sponsorpakken vår fra dyrebutikken Bristols.no, var det med en ny pakke kattegress. Vi har testet kattegress tidligere, og du kan lese om hvordan det gikk, og litt om kattegress generelt her.  Jeg skal ikke gjenta meg selv for mye, men hovedgrunnen til at katter gjerne vil ha gress, er at gresset hjelper fordøyelsessystemet og regulerer magen. Katter som får gå ute ordner som regel med dette selv, hvertfall på sommerstid. Innekatter som ikke har den muligheten, kan sette stor pris på, og ha nytte av, kattegress.

Gresset fra Catit, som vi testet forrige gang, kom med en boks fyllt med jord og frø, slik at alt jeg måtte gjøre var å fylle på vann. Denne gangen fikk vi en refillpose fra Vitakraft, som vår sponsor kanskje hadde tenkt at vi skulle bruke i denne boksen. Det fikk vi ikke gjort, for den boksen gikk med i flyttingen tidligere i vår.

Jeg fikk en plante til bursdagen min i fjor, som selvsagt døde etter kort tid. Jeg er jo håpløs med alt av blomster og planter. Potten til den avdøde planten passet fint til kattegresset. Jeg fulgt instruksjonene, puttet frøende i jorda, dekket med omtrent en centimeter jord, og fyllte på vann til jorda var mettet.

En ukes tid senere hadde vi kattegress klart til servering! Jeg satte gresset ut i kattegården. Dioz er jo veldig glad i å spise gress når jeg tar han med ut i hagen, men gress i kattegården syntes han var rart til å begynne med:

 

 

De fleste bildene ble ikke så gode, på grunn av skygger og dårlige farger. Derfor ble det en liten tegneserie i stedet. Innen jeg innså at jeg burde tatt nye bilder, var kattegresset halvveis oppspist…

 

 

Jeg var usikker på hvor mye frø jeg skulle putte i, så jeg brukte omtrent halve posen. I ettertid ser jeg at jeg kunne nok hatt i litt mer frø, men nå har vi hvertfall så vi kan fylle på.

 

Alle må dele! 

 

Vitakraft har for øvrig også slike ferdige bokser hvor man bare fyller på vann (link til produkt). Jeg synes det er både praktisk og enkelt, spesielt for oss som ikke eier grønne fingre i det hele tatt. Det er dog ikke å legge skjul på at disse ferdigboksene ikke er særlig dekorative. Er man opptatt av interiør, og hvordan ting ser ut, er det altså ikke verre enn å kjøpe en refillpose og bruke en potte du liker.

Jeg har lest om katter som ikke er interessert i kattegress i det hele tatt. Jeg tror at katter som får gå ute generelt er mindre interessert. I tillegg varierer det nok fra katt til katt. Dioz og Lillepus er for eksempel mye mer ivrig på gresset enn det Chloe er, selvom de er innkatter alle tre.

 

Lillepus blogger om luksus i hverdagen – Massasjesenter fra Catit

Lillepus blogger om Catit Senses Massage Center:

 

 

Etter en lang dag med leking, spising og soving, trenger vi katter litt luksus! Det er tross alt slitsomt å være pusekatt! Det skjønner sponsoren vår, og har derfor gitt oss et Catit Senses Massasje Center.

Denne er altså fra samme serien som Play Circuit, Speed Circuit, og Matlabyrinten Food Mace, som vi har skrevet om tidligere. Disse kan settes sammen til et helt aktivitetssenter, eller brukes hver for seg. Som dere ser av tidligere produkttester har vi vært veldig fornøyd med serien så langt. Mennesket vårt var litt skeptisk til massasjesenteret, og var usikker på om vi i det hele tatt ville forstå vitsen med det. Hun tror nok at vi er dummere enn vi ser ut til! Eller like dumme som vi ser ut til? Litt usikker på hvordan det der var…

Senses-serien fra Catit er laget for å stimulere våre sanser: berøring, syn, hørsel, lukt, og smak. Massasjesenteret fokuserer på berøring og lukt. 

 

 

Gummimatten har små knotter for trykkmassasje (en slik matte finnes forresten også på matlabyrinten). De grønne områdene er herlige å stryke seg inntil, på dem kan man få massasje over hele kroppen! Dersom man foretrekker en litt mer forsiktig massasje, kan man bruke de hvite rillene foran. Øverst er det en grønn knott som er deilig å bite på. Denne skal stimulere tannkjøttet. Nedi den blå koppen kan man putte litt kattemynte. Det følger en liten boks kattemynte med massasjesenteret. Den var dog ikke stor, så det kan nok være lurt å kjøpe en ekstra boks. Mennesket vårt strødde også litt tørket kattemynte på andre utvalgte områder, slik at vi skulle «skjønne poenget». Tror hun vi er dumme eller?? (Sånn egentlig, så var det nok greit at hun gjorde det likevel. Ellers hadde vi kanskje hatt vanskelig for å forstå…).

 

 

Vi synes det på tide at vi fikk noe som kunne hjelpe oss å slappe av! Vi har jo fått ting som har fått oss til å tenke, løpe, og leke. Slikt blir man jo sliten av!

Noen dager trenger ingen av oss massasje. Da lar vi massasjesenteret stå i fred. Andre dager kan vi ikke få nok! Det kommer an på humøret det, skjønner dere.

Her er en liten videosnutt av oss som slapper av med litt luksus i hverdagen.  Alle burde unne seg halvannet minutt hvor man lener seg tilbake, og ser på avslappede kattepuser. Det er nemlig terapi det, sier mennesket vårt.

 

 

Massasjesenteret får dere altså kjøpt hos sponsoren vår: Dyrebutikken Bristols.no.

Det gjør det jo litt mere motiverende å være katteblogger, når man får så fine ting! For jeg må jo innrømme at det er et slit av og til. Vi må stille opp på ganske mange bilder, og det ikke alltid så lett å ta seg godt ut! 

 

Nå skal jeg gå å se om jeg kan få stjelt litt mat… Å være på slanker’n er ikke no’ kult! 

 

Lillepus (Også kalt Lilleblubbepus av en eller annen grunn…)

 

Produktomtale: Oster elektrisk klo- og neglfil

En av nyhetene i Dyrebutikken Bristols.no er Oster Cordless Nail Filer, altså en klosliper/klofil. Denne har vi fått teste.

 

 

Denne batteridrevne klosliperen har to hastigheter, og tre ulike slipesteiner/slipebånd. Over slipesteinen setter du en «sikkerhetshette», med fire hull av ulik størrelse, som du skal stikke kloen inn i. Dette for å ungå at hår blir viklet inn i filen, og at slipesteinen kommer borti poten, da dette naturligvis ville være veldig vondt for hunden. Denne hetten forhindrer dessuten støvet som kommer fra slipingen i å fly overalt. Man skyller bare hetten når man er ferdig.

 

På pakken står det at dette er en «Fast, Gentle & Stress Free» måte å trimme klørne på. Hvorvidt jeg er enig i akkurat det, skal jeg komme tilbake til.

 

Når man klipper en klo med en vanlig kloklipper, vil presset fra kloklipperen idet man klemmer til, legge press på nerven, selvom man ikke klipper så langt inn at man treffer den. Dette kan være ubehagelig for hunden, og mange hunder vil  forsøke å trekke til seg poten, enten fordi den kjenner presset, eller fordi den husker ubehaget fra tidligere.

Nettopp fordi mange hunder misliker kloklipping, og drar til seg potene, føler også mange eiere seg usikre på dette med å klippe klørne. Det kan dessuten være vanskelig å vite akkurat hvor nerven går, og hvor langt inn man kan klippe (spesielt på svarte klør). Er man uheldig å klippe for langt inn, kan man også være uheldig nok til at hunden kommer til å huske dette i en lang tid fremover. En usikker eier, vil ofte også påvirke hunden til å bli mer usikker.

Det er hos disse hundene og eierne jeg tror at klosliperen vil score flest poeng. Det er enkelt å slipe klørne, og man har hele tiden full kontroll, ettersom man sliper vekk «lag for lag». Det er også komfortabelt for hunden, som slipper trykket på nervene.

 

 

Både hund og eier trenger nok litt tid til å bli vant til klosliperen. Først på min fjerde pote, begynte jeg å få en god teknikk på det. For hundene sin del, anbefaler jeg at man begynner med den fineste slipesteinen, på den laveste hastigheten. Når man bruker den groveste, vibrerer det ganske mye i kloen. Dersom hunden misliker å få klørne stelt, bør du ta deg ekstra god tid til å la hunden bli vant til at du stikker klørne inn i sikkerhetshetten, mens klosliperen er avslått, samt at du lar den bli vant til lyden. For den lager lyd, selvsagt gjør den det. Lyden er ikke ubehagelig høy, men en usikker hund kan nok reagere, hvis den ikke får lytte og undersøke, før du setter i gang med selve kloslipingen.

Jeg testet klosliperen på tre hunder og en katt. Ingen av dem ble redde eller stresset. Pia syntes dog at det kilte litt til å begynne med, før jeg skjønte at jeg måtte begynne med en finere slipestein.

Jeg kan dermed gå god for at metoden er både «Gentle & Stress-Free», dersom man tar seg tid til å la både hund (katt) og eier, bli vant til klosliperen. Jeg vil tro at dette er midt i blinken for hunder OG eiere som føler seg litt usikre på den tradisjonelle kloklipperen!

Jeg er dog ikke så sikker på om man vil klare å omvende hundefolk, som har klippet klør, med vanlig kloklipper, i mange år, uten å ha problemer med usikre hunder. De som føler seg sikre på hva de gjør, og klipper alle fire poter på under minuttet. Det tar nemlig lenger tid å slipe klørne, enn å klippe dem. Jeg merket jo at det gikk raskere etterhvert som jeg ble mere vant til metoden, og mere sikker på hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg kan likevel ikke tro at dette noen gang blir raskere enn å klippe klørne rett av. Man har mer kontroll over hvor mye man tar av, nettopp fordi man gradvis sliper ned klørne. Det er logisk at dette vil ta litt lenger tid.

 

Jeg førsøkte å filme litt, slik at dere kunne se hvordan den fungerer.

Først kommer et lite klipp med Lillepus. Hun var litt vanskelig å flytte på, så dere ser kanskje ikke så mye av selve kloen. Deretter viser jeg et klipp med Tinka. Her er det litt lettere å se hvordan den fungerer på nært hold.

 

 

I tillegg til at klosliperen kan bidra til mindre stress hos både hund og eier, er det enda et par gode poeng som jeg vil nevne.

De fleste vanlige kloklippere, da spesielt de som er gamle og skjemme, vil etterlate bittesmå sprekker i kloen. Dette gjør kloen utsatt for større sprekker, som også kan gjøre vondt, blø, og i noen tilfeller trenge behandling hos dyrlege.

Sist, men ikke minst…

De fleste som har hund vet akkurat hvordan det føles, når hunden hopper opp på deg, gjerne mens du er iskald, eller kanskje før du får kledd på deg om morran, med nyklipte klør! Det gjør VONDT! Klørne er så innmari skarpe, når de er nyklipt. Med klosliperen får man avrundede klør, som vil være mer skånsomme for golv, sofaer, og ikke minst for oss eiere…

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...