Posts Tagged ‘dyrebeskyttelsen’

Skuffet over Dyrebeskyttelsen Norge

Dyrebeskyttelsen Norge har opprettet en ny side som heter dyr.no. Her vil det ligge dyr som er mistet, funnet, eller trenger nye hjem. Her finnes også artikler om hvorfor man bør kastrere, ID-merke, og hvorfor man bør adoptere. Da jeg leste gjennom siden for et par dager siden reagerte jeg sterkt på noen av utsagnene i artikkelen «Hvorfor adoptere?«. Da jeg undersøkte saken nærmere for å skrive om dette, fant jeg ut av at det har kommet mange reaksjoner på denne artikkelen allerede. Jeg vil linke til andres reaksjoner nederst i dette innlegget, men først vil jeg fortelle litt om hvorfor jeg mener Dyrebeskyttelsen virkelig har «dumma seg ut» her.

 

Overskriften i seg selv går i mot det kattevenner har jobbet lenge for, og oser i tillegg av dobbeltmoral:

 

Hvorfor bør du adoptere, og aldri kjøpe, et dyr?

 

I dag må man betale for mus, rotter, og fisk, men en katt kan man lett få tak i gratis. Dette gir katten en veldig lav status, og oppfordrer til en «bruk og kast»-mentalitet av katten. Kattevenner ønsker at ingen katt skal gis bort gratis, men selges, nettopp for å øke kattens status. Dobbeltmoralen ligger i at dersom man overtar en katt fra dyrebeskyttelsen, må man fortsatt «kjøpe» den. Dyrebeskyttelsen kaller pengene omplasseringsgebyr, men betale gjør man like fullt.

 

Dette kan lett avskrives som en uheldig, og lite gjennomtenkt, formulering. Det samme kan neppe sies om følgende sistater fra samme artikkel:

 

Ved å adoptere, og aldri kjøpe, et dyr som trenger et hjem bidrar du aktivt til å redde enkeltdyr i nød. Samtidig forhindrer du at dine penger bidrar til å skape flere hjemløse dyr.

Felles for alle oppdrettere av hunder og katter er at de bidrar til flere dyr i en verden der tusener allerede er hjemløse. Å avle opp nye dyr når det ikke finnes hjem til dem som allerede er født er uansvarlig og uetisk. 

For de mange dyrene som i dag er uønsket vil vondt bli til verre ved at du kjøper et dyr. Velger du derimot å adoptere blir du en del av løsningen

 

Her kan det jammen se ut som Dyrebeskyttelsen legger skylden for de mange triste dyreskjebnene over på oppdrettere, og folk som kjøper katt/hund av disse oppdretterne, i stedet for å adoptere.

Seriøse oppdrettere av både katt og hund bidrar til å spre kunnskap og gode holdninger. Kjøperne får ofte god oppfølging, svar på spørsmål, og veiledning. Sin nye kunskap deler disse mer eller mindre bevisst med sin omganskrets. Dette kan handle om positiv trening av hund, eller kastrering av katt. Uansett er dette noe som kommer mange katter og hunder til gode.

Noen ønsker å overta et omplasseringsdyr, andre vil ha en rasekatt, eller en rasehund. Det kan være ulike grunner til dette, og det bør man respektere. Noen er ute etter bestemte egenskaper, og går derfor etter en bestemt rase. Andre vil kanskje holde på med aktiviteter som krever at man har rasehund eller rasekatt.

En omplasseringshund, kanskje med ukjent bakgrunn, og av ukjent blanding, kan rett og slett være katastrofe i hendene til et godhjertet menneske, som vil adoptere for å gjøre en god gjerning, men desverre ikke sitter inne med over normalt mye kunskap om hund. Noen vil gjerne vite hva de får, hva slags aktivitetsnivå, og gemytt, de kan vente seg. Dette gir, etter min mening, et godt utgangspunkt for et godt hundehold. Har du lenge vurdert hvilke rase (hund eller katt) som vil passe deg, din familie, dine forventninger, samt hva du kan tilby, for så å kontakte en seriøs oppdretter? Ja, da bidrar du til alle de triste dyreskjebnene i Norge, i følge Dyrebeskyttelsen.

 

Oppdrettere har ingen garanti for at dyret kommer til et godt hjem livet ut. Å kjøpe et dyr handler stort sett om å kunne legge pengene på bordet. Det stilles sjelden strenge krav til kompetanse eller erfaring, verken fra oppdretter eller fra lovverket. Dette danner grobunn for ulykkelige skjebner der familien enten går lei eller ikke lenger ønsker ansvaret.

 

Videre reagerer jeg på holdningen Dyrebeskyttelsen her viser, ved å omtale oppdrettere som likegyldige til hvem som kjøper valp/kattunge hos dem. Det er tydeligvis helt ukjent for dem at seriøse oppdrettere legger mye mer tid og energi i å finne gode kjøpere, enn det Dyrebeskyttelsen har mulighet til. Oppdrettere har desverre ingen garanti for at dyret havner i et godt hjem som kan ha dem livet ut, men seriøse oppdrettere vil alltid ta alle forhåndsregler, og gjøre sitt aller beste for at dette skjer. Jeg lurer på hvordan Dyrebeskyttelsen kan være så sikker på at dyrene de omplasserer kommer til gode hjem, livet ut.

 

Dyr.no har egen facebookside, hvor flere har gitt sin kritikk til nettopp denne artikkelen. Følgende stadardiserte svar har blitt gitt på facebooksiden deres, samt til flere som har sendt mail direkte til DB:

 

Hei
I forbindelse med oppstarten av dyr.no har vi fått mange henvendelser,
kommentarer og innspill. Dette vitner om et stort engasjement og er noe vi
er svært takknemlige for. Vi vil minne om at dyr.no er under arbeid og i
utvikling. Dere vil i tiden fremover se flere forandringer på sidene: Blant
annet mer stoff, flere dyr som trenger nytt hjem, og så videre. Fortsett og
kom med innspill i denne prosessen.  Sammen skal vi så gjøre dyr.no til det
beste nettstedet for dyreinteresserte.

 

Man kan lure på om de i det hele tatt har lest mailene de har fått…

Etter utallige kommentarer på deres facebookside, hvor folk ønsket tilbakemelding fra noen i Dyrebeskyttelsen, kom de med dette:

 

Vi mener ikke at det er oppdrettere som er årsaken til at det er tusenvis av hjemløse dyr i nød. Når det er sagt, så er vi kritiske til avl av dyr i en verden der så mange allerede trenger et hjem.

 

Jeg synes svarene er svært diffuse, og veldig selvmotsigende.

 

Flere oppdrettere, og eiere av rasekatter/hunder støtter Dyrebeskyttelsen, både økonomisk og i deres praktiske arbeid. Mange har nå sagt at de vil trekke sin støtte.  Jeg skjønner at dette er veldig fristende akkurat nå, men jeg velger å se an om de faktisk tar kritikken til etteretning, og endrer denne artikkelen. Man må også huske på at man kan støtte lokallagene direkte. Da støtter man de frivillige som jobber rompa av seg, i deres arbeid for å hjelpe dyr i vanskelige situasjoner. Ettersom dette kan gå hardt utover lokallagene, håper jeg at flere lokallag tar til motmæle og sier i fra at dette ikke representerer deres mening.

Jeg vil ikke tro at Dyrebeskyttelsen har råd til å miste støtten fra oppdrettere, og folk som har valgt å kjøpe rasekatt, eller rasehund. Til tross for holdningene DB viser i denne artikkelen, er vi nemlig glad i dyr vi også, vi som har dyr som kommer fra seriøse oppdrettere.

 

Slik kan artikkelen lett oppfattes. Jeg håper inderlig at dette ikke er en vanlig oppfatning blandt folk som støtter DB.

 

Myrteblogg har et veldig godt innlegg om dette, det samme har Calaera. Du kan også lese en diskusjon om emnet på katteprat.no, eller si din mening på dyr.no sin facebookside.

 

Trivelig og kosete pusefrøken trenger nytt hjem!

Jeg vil gjerne vise dere noen bilder, og fortelle litt om en nydelig pusefrøken som heter Nusse.

Nusse hadde en litt uheldig start på livet. Det førte til at hun ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen avd. Hedmark, og hun fikk flytte til et fosterhjem. Dermed har Nusse fått en ny sjanse. Nå håper vi at noen snart vil få øynene opp for denne vakre katten, og gi henne et godt og permanent hjem!

 

 

Nusse har såvidt begynt å snuse litt på utelivet, men holder seg nært huset hvor hun bor. Hun var litt skeptisk da hun først kom til fosterhjemmet, men nå finnes det ikke spor av dette. Jeg har jo bare hilst på henne et par ganger, men likevel er hun utrolig kontaktsøkende og kosete. Hun har sjarmert meg helt i senk!

 

 

Da jeg møtte henne ute på gårdsplassen i går,  gikk hun på to bein for å kunne gni seg mot hendene mine, og hun la seg på ryggen for å få kos på magen. Når hun er så kjærlig mot folk hun ikke kjenner, kan jeg bare tenke meg hvor mye kjærlighet hun har å gi til et menneske, eller en familie, som er «hennes egne».

 

Trenger jeg å si at jeg er litt forelsket?

 

Nusse  har endelig begynt å nyte livet! Nå mangler hun bare et hjem, et menneske, eller en familie, å dele det med. Jeg er ikke i tvil om at de personen som overtar Nusse, vil være veldig heldige! Hun er slik en positiv, kjælen og sjarmerende katt! Nevnte jeg hvor vakker hun er?

Nusse er litt over ett år gammel, sterilisert, vaksinert og chippet. Hun omplasseres via Dyrebeskyttelsen avd Hedmark. Hvis du kan tenke deg å gi Nusse et godt hjem med mye kjærlighet, kan du enten ta kontakt med Dyrebeskyttelsen avd Hedmark direkte, eller sende meg en melding, så sender jeg beskjeden videre.

Kjenner du noen som kanskje kunne tenke seg å ta en titt på Nusse? Da setter jeg kjempestor pris på om du vil dele dette. Der ute et sted finnes et hjem for Nusse. Nå må vi bare finne det :)

 

«Sofus» ble kastet ut av bilen like ved E6 på Furnes

Sent tirsdagskveld tikket denne meldingen inn på en av  Dyrebeskyttelsen Avd. Hedmark sine facebooksider:

 

 

Jeg ville jo aller helst ikke tro at det var sant, at det måtte jo være en misforståelse her ett sted. Det var det nok desverre ikke.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Til deg som kastet kattungen din ut av bilen, like ved E6 på Furnes.

 


Jeg aner ikke noe om omstendighetene som ledet opp til at du Tirsdag 26. juli, så deg nødt til å kaste kattungen din ut av bilen, like ved E6 på Furnes. Kanskje «glemte» du å steriliserte hunkatten din, og kanskje hun fikk et kattekull du ikke klarte å finne nye eiere til? Kanskje skaffet du deg en katt, uten å huske at du skulle på ferie noen uker senere? Kanskje du og ungene dine var gått lei av kattungen, nå som den hadde blitt litt større?

Jeg har tenkt og fundert, men jeg klarer bare ikke forstå hva som kan få mennesker til å gjøre slik. Hva tenkte du på? Trodde du at kattungen ville klare seg selv? Trodde du den ville være trygg, like ved en av de mest trafikkerte veiene i hele Hedmark? Eller brydde du deg ikke om det, kanskje?

Fikk du ikke en gang en vond klump i magen, et snev av dårlig samvittighet? Kjørte du bare videre, uten å så mye som å se i speilet?

Heldigvis var det noen andre som brukte bilspeilet, akkurat når du kastet ut kattungen. Det har sansynligvis reddet livet dens. Det var nok ikke en del av din plan, men disse menneskene tok det ansvaret du ga blaffen i. De varslet Dyrebeskyttelsen, og helt til klokken ett om natten holdt de øye med kattungen din. De snakket med den, og beroligget den helt til vi kom dit, klokken ett om natten.  Vi fant en kattunge som var tydelig preget av å bli kastet ut av en bil på et fremmed sted, revet bort fra alt den kjente, på en veldig brutal måte. Den var forvirret og skeptisk, men også kontaktsøkende og veldig sulten. Sulten tok snart overhånd, og den kom bort til oss.

Nå er kattungen din en av altfor mange pusekatter som så sårt trenger et nytt hjem!

Jeg håper at du ser dette, at du får vite at du ble sett da du kastet ut kattungen din fra bilen. Jeg håper at folk som kjenner igjen kattungen ser dette, og at du skammer deg. For det du gjorde var og grusomt og utilgivelig, uansett hva dine grunner var.

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Dette er altså «Sofus«, en alldeles nydelig liten herremann. Vi gjetter at han er omtrent 5 måneder gammel. Det er tydelig at han er vant til å være hos folk, da han er ren og pen, rund og god. Han er naturlig nok fortsatt litt skeptisk, men han er langt fra redd, så jeg tror dette ordner seg i løpet av noen dager.  Jeg fikk ta på han, og kose med han, uten problemer da jeg var på besøk i dag.

 

 

Sofus er nå i fosterhjem I Ringsaker, men trenger sårt et eget hjem, hvor han kan slå seg til ro, føle seg  trygg, og bli godt tatt vare på. Han trenger mennesker som vil være glad i han, kose med han og leke med han. Og aldri noensinne kaste han ut av en bil…

Hvis du kan gi Sofus et slikt hjem, så må du gi lyd fra deg! :)

 

 

Del gjerne dette innlegget med andre, slik at det er større sjanse for å finne et godt hjem til Sofus ganske snart. Han trenger virkelig det. Er man riktig heldig blir det også sett av noen som kjenner igjen «Sofus» » fra hans tidligere hjem…

 

«Sofus» er bare en av omtrent 60 kattunger DB avd. Hedmark har måttet ta seg av så langt i år, fordi folk ikke tar ansvar for kattene sine. Derfor trengs både fosterhjem og permanente hjem til disse kattene. Ta kontakt med Dyrebeskyttelsen Avd. Hedmark, hvis du kan hjelpe. Eventuelt kan du finne ditt lokallag på Dyrebeskyttelsen Norge sine sider.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Arkiv

Pass På Pus

Dyreblogger.no

Bloglovin’

bloglovin

Instagrams