Kastrer katten din – Ikke bidra til overflod og elendighet

Nå nærmer det seg desverre høysessong for kattunger. Tusenvis av kattunger vil bli født til en usikker fremtid, en fremtid som hjemløs og sulten, kanskje av en forvillet mor. En fremtid den kun kan reddes fra ved at frivillige går inn og fanger dem, og tar dem inn. Da er de avhengige av at det finnes hjem for disse kattene, det må finnes plass til dem. Det er ikke å komme fra at i Norge fødes det mange flere katter, enn det finnes gode hjem. Noen ideelle organisasjoner forholder seg til tall som viser at så mange som 2/3 av kattunger som fødes vil IKKE få ett godt hjem. Disse blir ville, de dør av sult eller kulde, eller de danner kolonier på steder hvor det er en viss tilgang på mat, som på søppeldynger, i bakgater, på låver osv. Slik lever de uten at noen tar vare på dem, uten at de får hjelp når de er syke, mat når de er sultne eller varme når de er kalde.

Det høres jo ut som oppspinn, at det skal stå slik til med dyrelvelferden i Norge. Men dette er er realiteten.

 

cats

(Takk for lånet av bildene: medlemmer av kattegruppa på facebook)

 

Man kunne skrive mye om hvorfor det har blitt slik. Kattens lave status (som igjen kommer av overflod av katter), myter om hvordan katter klarer seg selv, tradisjoner rundt kattehold, og umerkede katter som forviller seg hjemmefra er alle faktorer som spiller inn. Alle disse faktorene henger sammen, og overlapper hverandre. Det gjør også det jeg vil skrive om i dag. Kastrering! Eller rettere sagt, mangel på kastrering, at folk fortsatt avler huskattunger over en lav sko. Dette er en av de mest fremtredende årsakene til at situasjonen er som den er.

 

Her går det ett skille mellom de menneskene som synes det er uforståelig at folk tar sjansen på å bidra til denne elendigheten, og de som ikke helt ser problemet. Av de som ikke ser problemet, finnes det faktisk de som ikke kjenner til situasjonen, og som rett og slett ikke vet bedre.

Dere som leser dette og tenker «hva snakker hun om??», ta gjerne kontakt med en lokal dyrebeskyttelse og meld deg som frivillig for en kattungesessong. Du kan være fosterhjem, eller du kan hjelpe til å fange hjemløse, redde og syke katter, stille opp som sjåfør når disse må til dyrlegen, enten for å få livreddende behandling, eller for å avlives fordi hjelpen kom for sent. Dersom det blir for mye, gå inn på facebook og klikk «liker» på ett par frivillige organisasjoner som jobber med å redde katter. Du vil sansynligvis få flere historier og bilder i feeden din, enn det hjertet har godt av. Det er VONDT, men da vil du forstå.

Så har vi de som kanskje har intensjoner om å forhindre at katten deres får kull, men som har bommet helt på metoden de bruker, som»glemmer» eller utsetter å ta tak i det, og kanskje har flere unskyldninger klare, når kattens mage begynner å vokse.

Ofte tror folk at p-piller er til å stole på. Hvor mange har katter som er ett resultat av at kattemor gikk på p-piller i steder for å bli kastrert? *rekke opp hånda* Det er nok at katten kaster opp en hårball og at p-pillen følger med, at katten har diare så kroppen ikke tar opp stoffene fra pillen, eller at katten kommer hjem en dag for sent når pillen skal gies, – og vips så er katten gravid. P-piller er også veldig kreftfremkallende, og en dårlig idé av flere grunner.

Noen mener kastrering er altfor dyrt. Det fine med denne utgiften er at helt fra man får seg kattunge, så vet man at denne utgiften kommer, den kan planlegges, og spares til om nødvendig. Flere dyreklinikker har på denne tiden kampanjer med rimeligere priser, og prisene flere steder ligger fra 500,- for hankatter og 1100,- for hunkatter. Jeg skal love dere at å fø opp ett kattekull er betydelig dyrere! Nå har ikke jeg kjøpt p-piller på mange år, så jeg aner ikke prisen på disse, men inkludert resepter, så vil jeg jo tro at du kan komme opp i mye større beløp i løpet av ett katteliv. Har du ikke råd til å kastrere – hold katten inne inntil videre. Det burde være en selvfølgelighet.

Altfor mange slipper ut sin (altfor) unge katt, for så i ettertid si at de «visste ikke katter kunne bli drektige så tidlig«. Hunnkatter får normalt sin første løpetid når de er mellom 6-12 måneder, men de kan komme i løpetid/bli dektig også før dette. Hold derfor katten inne til den er kastrert!

 

Når man kjenner til huskattens situasjon, høres det helt vilt ut at folk med viten og vilje gjør det de kan for å sette kattunger på huskatten sin. Dette er de  som faktisk vet, men som enten ikke bryr seg, eller lever i en liten boble og tror at deres bidrag til overfloden ikke har noe å si for situasjonen for øvrig. Her finner vi også de som sier  de gjør det for katten sin skyld.

 

adds

«Katten må få oppleve å være mor» er ofte brukt som en unskyldning for å sette kattunger på katten sin. Beklager å måtte si det, men det er intet annet enn menneskeliggjøring av katten, og er et lite gjennomtenkt argument. Joda, katter har instinkter som sier at de må parre seg når de har løpetid, men dette er ikke et dypt emosjonelt ønske om å bli mor. Det finnes intet ønske om å oppdra barn, om betingelsesløs kjærlighet til og fra barna. Det er hormoner, og instinkter. That’s it. Når man kastrerer, roer hormonene seg, og katten vil ikke lenger ha denne trangen.

Det samme gjelder hankatter. Særlig mannfolk har lett for å menneskeliggjøre katten, og tro at katten lider under tapt manndom. Den gjør ikke det.

«Katten må få ha hvertfall ett kattekull, ellers blir hun aldri voksen«. Dette er tull. Katter trenger ikke ett kull for å bli rolige harmoniske katter. I beste fall kan vi kalle det en myte, men aller helst er dette – i likehet med mye annet – en dårlig unskyldning. Klart katter som går  med løpetid dag ut og dag inn vil bli småtullete og stressa, men løsningen er ikke å få ett kull. Løsningen er å kastrere.

«Men vi vil jo finne gode hjem til alle». Jeg tviler som regel ikke på at første generasjon etter katten din vil få gode hjem. Man har dog sjelden kontroll på om alle de nye familiene kastrerer i tide, eller hva som skjer med en evt. annengenerasjon. Jeg synes dette bildet sier alt. Ett eneste kull, med tre-fire kattunger, kan bli rimelig mange etterhvert, og man har rett og slett ikke kontroll på dette etter man har gitt fra seg kattungene.

AfficheSterilisation

Ett annet aspekt å tenke på er at det finnes kun ett begrenset antall gode hjem, og vi har en overflod av katter. Sett at alle disse annen-, tredje- og fjerdegenerasjons kattene fikk gode hjem, hvor mange hjem de faktisk hadde tatt opp. Hvor mange katter måtte gått hjemløse fordi hjemmene allerede var opptatt?

Etthvert kattekull påvirker huskattens situasjon negativt. Man kommer ikke unna det.

 

«Katten min er så pen/kosete/søt/trivelig og dette vil jeg videreføre». Nesten ALLE synes sin egen katt er både pen og trivelig. Sjansene er store for at din katt er helt innafor normalen. Selvom du skulle insistere på at din katt er noe helt speiselt, er det ikke så enkelt at kattungene vil bli like spesielle. Enhver katts gemytt er ett resultat av arv og miljø. Hvor mye som skal tilskrives hver av de er uklart, men miljø betyr mye. Skulle man likevel tenke bare arv, så er det nå en gang slik at kattungene vil ikke bare arve mor. De vil arve egenskaper fra far også. For å gjøre det enda litt mer komplisert, så arver de også besteforeldre, oldeforeldre, og egenskaper som har dukket opp hos onkler og tanter, kan også ligge latent og dukke opp i kattungene. Det er altså ganske mange individer som bør vurderes, før man kan anta noe som helst om gemyttet på et fremtidig kattekull. Har man en huskatt, er sjansene store for at man aner veldig lite om alle disse individene. Skal man avle seriøst etter egenskaper, kreves det ett gjennomtenkt avlsprogram. Se for eksempel på Alaska Husky. Man kan ikke ta en hvilken som helst tilfeldig blandingshund som er flink til å trekke, for så å parre den med en vilt fremmed, og tro det blir brukbar trekkbikkje av det. Seriøse oppdrettere bruker mye tid på å sette seg inn i linjer, genetikk og avl, før de setter i gang.

Helseaspektet er også noe å ta med i beregningen. De samme individene som fører gemyttet videre, vil også føre arvelige sykdommer videre. Huskatter er sjelden testet, og man vet sjelden helsestatus på linjene den kommer fra. At en halvannet år gammel katt virker frisk, betyr i så måte veldig lite.

 

«Kattunger er så søte, det hadde vært så koselig, og barna ville ha hatt så godt av å hjelpe til med kattungene og se de vokse opp». JA, ja og ja! Visst er kattunger søte, å ha kattunger er det koseligste i verden, og selvsagt har både barn og voksne utbytte av å ta vare på små dyrebabyer. Det er en opplevelse jeg unner alle. MEN dette kan dere få til uten å bidra til overfloden av katter. Hver trengs det flere fosterhjem for kattunger som er fanget ute, født i fosterhjem av hjemløse mødre, dumpet og funnet. På denne måten hjelper man, i stedet for å bidra til problemet. Ta kontakt med en lokal organisasjon nær deg. Strever du med å finne en kontaktperson, så send en melding, så skal hjelpe deg å lete opp noen.

 

Å kastrere kommer med mange flere fordeler, foruten å stoppe formering. Det er rett og slett en investering i kattens fysiske og psykiske helse, samt din egen hverdag med katten din:

Kastrerte katter vil som regel ikke markere innendørs, eller på naboens hagemøbler.

Hunkatter kan gå i løp omtrent året rundt. Ukastrerte hankatter har stort sett ett mål for øyet: å formere seg. Å kastrere sparer katten din for veldig mye fysisk og psykisk stress.

Kastrerte katter er generelt sett mere hjemmekjære, og sloss mindre (og når de sloss er det som regel ikke like alvorlig).Dermed har kastrerte katter mindre sjanse for å bli borte, og for å bli smittet av dødelige kattevirus.

Forskning viser at kastrerte hankatter lever i gjennomsnitt 62% lenger enn ukastrerte hankatter, mens kastrerte hunkatter lever i gjennomsnitt 39% lenger enn ukastrerte hunkatter. Det alene burde jo være argument nok. Vi vil jo gjerne beholde våre kjære så lenge som mulig.

Rundt disse tider har flere klinikker kampanjepriser på kastrering. Grip sjansen og kastrer katten din 🙂

 

 

 

Beriket miljø – katt

De som har fulgt bloggen min noen år, vet at jeg brenner veldig for det å gi innekatter en stimulerende hverdag. Dette inkluderer et stimulerende innemiljø som kattene kan ha glede av på egenhånd, å gi dem mulighet til å bruke sansene sine ute på en trygg måte, og ikke minst det å gjøre ting sammen med katten sin. Alle disse momentene skal til sammen gi kattene både mental og fysisk stimuli basert på å kattens naturlige instinkter og nysgjerrighet. For noen dager siden skrev jeg en artikkel om beriket miljø for hund, og det er denne delen jeg nå skal fokusere på – for katt. Det finnes ett hav av katteleker kattene kan aktivisere seg selv med, eller som du kan bruke sammen med katten, slik som «hjernetrimsleker» ala Nina Ottosson. Jeg er veldig glad i slike ting, og jeg bruker de mye, rett og slett fordi fantasien min setter grenser for hva jeg klarer finne på. Da er slike leker gode å ha. De aller beste stundene kattene mine har, er likevel når jeg klarer å gjøre om stua til en spennende jungel, ett kaos av spennende gjemmesteder, knitrende papir, pappesker og nye opplevelser. Da snakker vi beriket miljø!

Jeg vil gå så langt som å påstå at innekatter er avhengig av at miljøet rundt den endrer seg, slik at katten kan få leve ut sin utforskertrang i trygge omgivelser. Dette er jo også noe jeg personlig interesserer meg veldig for, og jeg synes det er utrolig morsomt å finne nye måter å gjøre dette på. Dette kan gjøres ved å berike miljøet hjemme, eller ta den med på nye trygge steder hvor den kan få utforske. Av erfaring vet jeg at også katter som får lov å gå ut på egenhånd, blir overlykkelige av å finne noe nytt og spennende hjemme! Jeg bruker det spesielt om vinteren, når eldstepus Junior ikke har særlig lyst til å ut i kulden, men blir likevel litt rastløs av å gå inne hele tiden.

Alle katter bør ha utsiktsplasser i høyden, steder å gjemme seg, noe å leke med og myke steder å sove. Beriket miljø er når vi legger til nye objekter som ikke er der fast objekter som ikke vanligvis er en del av mijløet, ting som skal byttes ut før katten går lei, som flyttes rundt på, forandres og holdes spennende. Hvis du synes dette høres veldig arbeidssomt ut, så kan jeg berollige deg med at katter er utrolig takknemmelige skapninger. Det skal ikke mye til.

Vi har alltid to eller flere pappesker på stuegulvet, lagret forskjellige plasser (uthus, kjeller, skap ++) som vi roterer på. Etterhvert har det blitt litt av et arsenal av pappesker rundtomkring. Disse bytter vi ut med ujevne mellomrom, og krydrer med for eksempel tepper, tuneller eller papirposer fra Ikea. Jeg henter også rett som det er inn kvist og blader utenfra. Katter legger raskt merke til at tingene har blitt lagret steder, med andre lukter enn hjemme, og de setter pris på det.  Katter liker ting de kan lukte på, bite på, røre ved, undersøke, gjemme seg bak, under eller inni, og som de kan sitte på.

For ett par dager siden hadde vi en liten photoshoot med «beriket miljø» på stuegulvet. For anledningen brukte vi en pappeske som kom fra kjelleren, en pappeske som har ligget i garasjen (dette for å gi kattene nye lukter av f.eks. smågnagere som holder til i uthuset), ett teppe de kunne gjemme seg bak, doruller, en kurv som har ligget i bilen, og som opprinnelig kommer fra ett helt annet hjem, og gavepapir.

 

http://carinajosefine.com/wp-content/uploads/2018/01/blogg10_zpscguqexw6.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvis du synes det ser ekstremt ut å rote til stua på denne måten, så kan du alltids bare overraske med en ny pappekse eller to nå og da. Katter setter pris på overaskelser. Man kan alltids gjøre noe, og heller «slå på stortromma» i blandt, når man selv har tid og lyst til det. Under følger noen tips, av både småting man gjøre uten at det koster mye hverken tid eller enerigi, samt en del «stortrommer». (Jeg er veldig glad i «stortrommer»!). Bildene er tatt i løpet av de siste 5-6 årene, og flere har dukket opp på bloggen tidligere.

 

Ta vare på 4-5 pappesker, og sleng ut ett par av dem i ny og ned. Bytt ut før katten går lei.

 

aa

 

Stable pappesker oppå hverandre, ved siden av hverandre, tape dem sammen! Lag ett slott, eller bare ett rot. Det er like mye satt pris på uansett.

 

aaaa

Puseslottet! Ett rot av pappeske ville gjort kattene like glade!

 

PAPIR! Gavepapir! Avispapir!  Gjem gjerne litt godis blandt papiret.

 

Junior blir helt kattunge igjen når han får slike mosrsomme overaskelser

 

Legg noen doruller på gulvet, eller heng de på en snor og la katten dra ut papiret. Du trenger ikke tv den dagen!

 

ab

 

Slå opp telt inne, eller kjøp «kuber» eller lekehus på Ikea.

 

aba

 

Katter liker ofte ting som knitrer når de går/sitter på det. Plast, papir, papp, teltduker m.m

Tuneller fra Biltema eller Rustad er som regel en stor hit! Hjemmelagde tuneller og kreasjoner fungerer like fint.

 

abddd

 

Har du prøvd å ta bilder av en foran et pent dandert bakgrunnsteppe? Heng opp teppet, men la kattene LEKE med det. Supert å gjemme seg bak, rive ned, eller ligge på lur under.

 

abdddd

 

Speil. Har katten din noen gan fått se seg selv i speilet? Noen katter synes dette er ustyrtelig morsomt. Andre ser ikke helt poenget.

 

P1000904

 

Har du fått en pakke i posten? Kommer den pakket i en pappeske? La katten utforske esken først, og selvsagt få esken etter du har pakket ut.

 

blogg1

 

Har du uthus, fjøs eller kjeller? Lagre noen av tingene (pappesker, papir, teltduk) i uthuset. Det er innmari spennende for innekatter, hvis de får utforske ting som lukter av f.eks. smågnagere og fjøs.

 

Vårt lager av tomme pappesker i kjelleren.

 

Generelt er ting utenfra spennende for innekatter. Blader, kvister, hageredskaper

 

abcd

Ideen om å dra «skogen» inn fikk jeg da jeg så hvor stor glede kattene hadde av «halloween photoshooten». Nå har vi gjort det til noe vi gjør også «bare for gøy».

 

Kattegress er spesielt fint for katter som gjerne vil smake på husets planter. Gi den noe den trygt kan få utforske med smakssansen.

 

abc

 

Skittentøyskurver o.l. er spennende! La kattene få lov til å leke og utforske i blandt.

 

aaaaa

 

Katemynte (gjerne tørket) rundtomkring, kan trigge kattens nysgjerrighet dersom den er litt forsiktig til å begynne med.

Tomme tørkeruller og doruller som plutselig ligger på gulvet – med noe godt oppi! Veldig spennende! Pass på å ha nok til alle, hvis du har flere katter.

 

abababa

 

Innekatter, og katter som er vant til å gå tur i sele og bånd, kan taes med på turer på nye steder. Tenk trygghet, ta med en bag du kan putte katten i dersom noe uforutsett skulle skje, eller katten skulle bli redd.

 

 

Vi har alltid to eller flere pappesker på stuegulvet, lagret forskjellige plasser (uthus, kjeller, skap ++) som vi roterer på. Etterhvert har det blitt litt av et arsenal av pappesker rundtomkring. Disse bytter vi ut med ujevne mellomrom, og krydrer med for eksempel tepper, tuneller eller papirposer fra Ikea. Jeg henter også rett som det er inn kvist og blader inn utenfra. Lillepus er den som også trives med å kjøre bil, og dra nye steder. De andre innekattene trives best med å rusle i hagen.

 

Her er en liten video jeg tok for ett par uker siden. Jeg hadde jo da ingen planer om å legge den ut, så jeg tenkte ikke særlig over kvaliteten på den. Men jeg legger den med som litt ekstra inspirasjon.

 

 

Å lage slike «berikede miljø» er  godt for selvfølelse og utforskertrang, også hos katter. Jeg har brukt slike ideer for å bygge opp selvtillit hos katter som er litt forsiktige av seg, f.eks. Chloe i sine yngre dager. Det kan også hjelpe når katter skal møte hverandre for første gang. Da har de andre ting å være opptatt av enn kun hverandre, og de har ting å gjemme seg bak/oppi. I slike situasjoner bør man dog ikke bruke godis, kattemynte (noen katter kan bli vel ivrige) eller noe den ene av kattene har et eierforhold til.

Selv utenom disse situasjonene synes jeg man av og til bør ta i bruk slike små triks for å gjøre hverdagen mer spennende. Katter er nysgjerrige av natur. La de bruke sansene sine.  Selv for utekatter kan hverdagen bli noe ensformig. Kanskje spesielt om vinteren, eller når katten begynner å bli eldre. Uansett om du har innekatter, eller utekatter, slår jeg ett slag for overaskelser, nye opplevelser, utforskning og morro!

Håper du ble litt inspirert! 🙂

Ny med katt?

I forbindelse med at jeg prøvde å finne en familie for Honey og Capone, kom det en hyggelig familie for å hilse på. Denne familien hadde aldri hatt katt før. Det er mye av det vi som har hatt katt en stund tar som en selvfølge,  som er helt nytt, og som man aldri har tenkt på, når man skaffer seg sin aller første katt.

Det er jo ingen hemmelighet at jeg er både hønemor og litt i overkant interessert i enkelte aspekter av det å ha katt. Denne manualen er selvsagt preget av det. Jeg legger den likevel ut, tilfelle noen kan ha nytte av den. Er du enten ny med katt, eller skal omplassere katt, og gjerne vil sende med litt informasjon, kan den kanskje gi deg noen punkter å tenke på. Plukk selvsagt bare ut den informasjonen du selv føler er nyttig, riktig og viktig.

I denne versjonen har jeg redigert teksten litt, for å gjøre den litt mer generell.

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Utstyr

Kattedo og spade – Disse finnes i mange ulike varianter, ogfassonger, med tak og uten tak. Dette fåes kjøpt på Europris/Jula/Biltema for en billig penge. Det finnes også veldig flotte kattedoer man kan få kjøpt i dyrebutikk. Du kan også bruke oppbevaringsbokser, da disse har høyere kant, og det dermed blir det ofte mindre søl utenfor.

Kattesand – Her kan dere bruke så lite – eller mye – penger som det passer dere. Dere kan få billig (og ganske dårlig) sand på Kiwi til 30-,- kr, eller kjøpe sand som ser ut små diamanter og luker babypudder til 300,- kr på dyrebutikk. Jeg anbefaler KLUMPESAND til voksne katter. Jeg kjøper sand på Europris (den i boks, ikke pose), men det finnes mange greie atlernativer også på dyrebutikk, uten at det behøver koste allverden.

Kattedoen bør holdes ren, altså bør avføring og tisseklumper fjernes med spaden en gang om dagen. Bæsj kan det nok hende at dere føler ett behov for å fjerne ganske umiddelbart. Denne kan kastes i do, mens klumpene må i en pose og kastes i søppelet.

Kattedo bør plasseres på ett sted uten altfor mye trafikk, og ett godt stykke unna mat- og vannskål.

Mat og vannskål – Det meste kan brukes, men skåler i messing, eller porselen er det letteste å holde rent. Igjen er det mye greit å få kjøpt på ymse billigbutikker. Katter setter stor pris på at værhårene deres ikke rører kanten på skålen når de spiser og drikker. Derfor er skåler med god omkrets å foretrekke.Mat og vannskål skal ikke være plassert for nære hverandre, og iheller ikke for nære kattedo.

Vannfontene – er ikke er ett must, men gjør at kattene drikker mere, noe som er veldig sunt for nyrer og urinveier. De har behov for ekstra mye vann dersom de spiser tørrfôr, og lite våtfôr. Vnnfontener koster fra 200,- og er vel verdt pengene etter min mening. Det er jo noe dere kan vurdere etterhvert. Dyrebutikker har disse.

 

 

Klorebrett – Dette har de fleste dyrebutikker, samt noen billigbutikker (Europris, Biltema m.m). Katter har behov for å kvesse klørne sine, og sette lukten sin, og vil lete etter ett sted å gjøre dette. Derfor må vi gi dem gode alternativer de får lov å klore på. Vil ikke katten klore på klorebrettet, kan man strø eller spraye på litt kattemynte. Det hjelper som regel. Å ha gode kloremuligheter vil gjøre det mindre sansnyling at de klorer på møbler.

­Klatrestativ – Ikke noe must, men anbefales på det varmeste. De fleste katter synes det er stor stas å kunne klatre. For innekatter, vil jeg si det er et must med innendørs klatremuligheter. Igjen handler det om å gi dem lovlige alterntiver. De er også veldig glad i å ligge i høyden når de slapper av eller sover. Klatrestativer har dessuten stolper laget for at kattene skal klore på dem. Disse er somregel veldig populære. Har dere et slikt stativ, trenger dere ikke klorebrett. Det finnes veldig fine klatrestativ på Europris, til en ganske god pris. Dyrebutikker har også mange av disse, men prisen er høyere (og kvaliteten sikkert bedre)

Myke liggeplasser – Noen klatrestativer har fine liggeplasser, og de trives godt med å ligge i høyden. Ellers bør de har noen myke liggeplasser ellers i huset også. Om dere lar de ligge og sove i sengene deres, kjøper fleecepledd på Ikea, eller kjøper flotte prinsessesenger på dyrebutikken, spiller egentlig ikke så stor rolle.

Børste/karde – Langhårede og semilanghårede katter har pels som kan komme til å floke seg. Korthårede katter kan også ha nytte av børsting, da også disse kan røyte.  Jeg anbefaler dere å begynne med gode vaner med en gang, lær dem at børsting = kos. Sitt gjerne og børst dem når dere koser. Slik vi dere ungå mye kattehår på klær og møbler i perioder hvor de røyter.

Klosaks – så lenge kattene bare er inne, kan dere godt klippe klørne deres, hvis det er nødvendig.

Leker – Små myke baller, kattemynteleker/bamser, CatIt-leker, fjærpinner og ting som dingler er ofte populært. Leker med tråd og garn bør kun lekes med under oppsyn. Dette fordi tråder kan tygges på og svelges, og dette kan bli veldig farlig dersom det setter seg fast i magen deres. Av samme grunn bør de aldri få leke med garnnøster, gavetråd o.l.

Dere vil sansynligvis erfare at hver gang dere kjøper noe fint til katten som kommer i en pappeske, (seng, klatrestativ, leker ++), vil deres entusiasme først og fremst være rettet mot pappesken det kom i. Det enkle er ofte det beste, og pappesker er GULL.

 

 

Godis – Katter liker å bli belønnet, og de liker å kose seg. Godbiter kan brukes for å få kontakt med dem før de blir husvarme eller for å lære dem å komme når dere roper. Katter kan også lære triks, slik som hunder kan, og trenes på samme måte. Uansett om gode vaner skal læres inn, eller uvaner læres av, så er det verdifullt å bruke belønning. Man kommer ALLTID lenger med å belønne den atferden man ønsker, enn man gjør med å straffe det man ikke liker.

Godis er dessuten fin kveldskos, og gir kattene gode assosiasjoner til dere.

Reisekasse – til bruk når de skal på ferie, eller til dyrlege.

 

Forsikring

Hvorvidt dere ønsker forsikring på kattene, er selvsagt opp til dere, men jeg kan ikke få understreket nok, hvor sterkt jeg anbefaler dere å forsikre pus. Dersom katten blir syk, kan det fort bli VELDIG dyrt. En vanlig konsultasjon hos dyrlege kan koste rundt tusenlappen. Dersom det kreves utredning i form av blodprøver, rønken eller ultralyd, flyr tusenlappene fort. Skrekkscenarioet er jo at det skal stå på pengene, hvorvidt pus får den hjelpen som trengs eller ikke.

I gjensidige koster en katteforsikring litt over 1000,- kr i året pr katt. Da er de forsikret for veterinærutgifter opp til 30.000 pr år (fra hovedforfall til hovedforfall). Når jeg må til dyrlegen med dem, betaler jeg kun en egenandel. Hvor mye man betaler i egenandel varierer fra selskap til selskap. Det kan lønne seg å sjekke eget forsikringselskap først, og se om de har en god avltale på katteforsikring.

 

Innekatt vs. utekatt

Flere og flere velger å holde katter som innekatter. Det vil si at de ikke får gå fritt ute. I USA holdes de fleste katter som innekatter, mens i Norge er det ikke like utbredt enda. Jeg ønsker at dere skal tenke litt på dette, og ikke ha utekatt (katt som får gå fritt ute) bare fordi ”det alltid har vært slik med katter”. Valget er deres, og jeg ønsker at det skal være ett bevisst valg.

Katter må ikke gå fritt ute for å ha ett rikt og godt liv. Katter som ikke er vant til å være ute, kan i de aller fleste tilfeller tilpasses det livet dere ønsker for dem. Det er fordeler og ulemper med begge deler, og valget må taes ut i fra hvilket utemiljø katten ville møte (særlig da med tanke på trafikk og befolkning), hvor godt innemiljøet kan legges til rette (har dere plass til klatrestativ slik at katten får brukt kroppen sin), egne forutsetninger (har vi tid til å leke og kose med katten så den ikke kjeder seg som innekatt? Her får dere mye gratis med å ha to katter.)

 

Utekatt (katt som får gå inn og ut som den vil)

Fordeler

  • Katten vil i stor grad aktivisere seg selv
  • Den får brukt kroppen sin og instinktene sine på en naturlig måte
  • Den utvikler (forhåpentligvis) en god retningssans

Ulemper

  • TAFIKK og påkjørsler. Å miste katten sin på den måten er hjerteskjærende.
  • Samfunnet som helhet er ikke like kattevennlig som det var for 50 år siden. Noen mennsker er rett og slett slemme med katter.
  • Man har ikke oversikt over om kattene plager naboer
  • Katten kan ta seg lange turer og gå seg bort
  • Man må hele tiden passe på at katten ikke er utendørs når man drar på jobb, eller legger seg om kvelden, i de månedene hvor det er minusgrader. Da må katten få komme inn så fort den ønsker. Uansett bør utekatter få ett lite ”krypinn” utendørs, som de kan bruke inntil døren åpnes. Dere kan avt vurdere å ha katteluke. I så fall kan dere kjøpe en som registrerer chipen deres, da de er id-merket.
  • Noen utekatter vil dra sin vei, eller nekte å komme inn, dersom familien deres drar bort, og man har noen til å komme innom med med mat.
  • Katter får lett forfrysninger og skader av kulde (som art ”hører de hjemme” i Afrika, så de takler ikke norsk klima så bra som mange tror)

 

Innekatt

Fordeler

  • Katten vil ikke bli påkjørt, skadet av slemme mennesker, eller gå seg bort! Dette er den aller største fordelen med å holde innekatt. Det er veldig vondt å miste en ung katt til slike ulykker/hendelser.
  • De er skånet fra de fleste kattevirus og smittsomme sykdommer
  • De er lettere å flytte (hvis de skal på ferie hos meg feks), lettere for andre å passe dersom dere skal bort, lettere å få med til dyrlegen.
  • Man blir mindre bundet, da man alltid vet at kattene er trygt innendørs, enten man må på jobb, eller skal bort for helgen. Det er innmari kjipt å måtte dra, når man ikke vet hvor pus er, og man vet at dørene ikke åpnes igjen på flere timer.

 

Ulemper

  • Hvis katten først kommer seg ut ved ett uhell, vil det være mer fortapt enn en utekatt som har fått utvikle stedsansen sin.
  • En innekatt krever mere kos og lek fra eier, og de må ha klatre/hoppemuligheter (klatrestativ feks) innendørs. Man må som eier ta ansvar for at katten får brukt sine instinkter ved å legge til rette (med klatremuligheter, leker o.l.). Det krever litt mer oppmerksomhet, tid og energi fra familien. Her får man mye gratis ved å ha to katter, da vil de i stor grad aktivisere hverandre.
  • Innekatter _kan_ bli overvektige, dersom de ikke rører på seg nok. Da må man oppmuntre dem til aktivitet.
  • Man må være påpasselig, og finne løsninger, for å ungå at dører og vinduer blir stående åpne uten nett/beskyttelse i rom hvor katten oppholder seg, eller kan komme inn i.

 

 

UANSETT hva dere velger, skal ikke kattene ut før de nærmer seg ett år. Før det har de ikke retningssans, og er ikke modne nok til å utvikle den.

 

 Kastrering

Å kastrere katten din, er det viktigste du kan gjøre, både for din egen katt, og for å redusere antallet hjemløse katter. Kastrering betyr at hos hunkatten fjernes livmor, eggleder og eggstoker, mens hos hankatter fjernes testiklene. Dette gjøres for at katten ikke skal kunne reprodusere seg, hunkatten slipper løpetid, og man reduserer typisk hankattatferd, slik som markering, streifing og slossing.

Hvert år fødes tusener av kattunger, og det finnes ikke nok gode hjem til alle. I tillegg til at man ungår å bidra til enda flere hjemløse katter, finnes det mange fordeler ved kastrering, både for deg og katten din.

Ukastrerte hunkatter kan få løpetid hele året, med kun korte opphold mellom hver løpetid. Alle som har hatt en løpsk katt i hus, vet at det kan være en stressende affære for både katt og eier. Katten går gjerne rundt og mjauer og maser hele dagen, og har lett for å streife for å finne seg en hankatt. Kastrering gjør at hunkatten ikke lenger får løpetid.

Mange ser på p-pillene som et lettere og billigere alternativ til kastrering. Ikke bare er p-piller er meget kreftfremkallende og skadelig for katten din, de er dessuten lette å glemme, og katten kan kaste opp pillen. Så fort katten er kastrert, vil du ikke behøve å tenke på dette lenger. Du vil også spare opp igjen utgiftene du hadde til kastrering, ettersom du slipper løpende utgifter til p-piller. Kastrering er en engangsutgift.

Kastrerte hankatter vil være mere hjemmekjære, holde seg nærmere hjemmet sitt, og sloss mindre. Dermed vil de også være mindre utsatt for farlige smittsomme sykdommer. De vil som regel også slutte å markere, og den stramme hankattlukten vil bli borte, til glede for både eier og naboer.

Operasjonen er ren rutine for dyrlegene, og det er svært sjelden det oppstår komplikasjoner. Det er et større inngrep på hunkatter, enn på hankatter, men i begge tilfeller er katten seg selv igjen etter noen dager.

Man bør være oppmerksom på at kastrering også vil endre kattens forbrenning, samtidig som apetitten kan øke noe. Det finnes fór laget spesielt for kastrerte katter. Et slikt fór tar hensyn til den nedsatte forbrenningen, og forebygger urinveisproblemer – noe som kan oppstå hos kastrerte katter.

Du bør kastrere katten din før du slipper den ut på egenhånd.

Id-merking!

Alle katter bør id-merkes. Katter kan gå langt, og det er desverre ikke alltid at de klarer å finne hjem på egenhånd. Ved å id-merke dyret øker du sjansene for at du får tilbake katten din, dersom dette skulle skje.

Hjelpesentre over hele landet får daglig inn bortkomne katter. Svært få av disse kan gjenforenes med familien sin. I de tilfellene hvor gjenforening er mulig, er det som oftest fordi katten var id-merket. I noen tilfeller finnes det desverre ingen annen utvei enn å avlive umerkede katter.

I dag er bruk av mikrochip den vanligste måten å id-merke dyret på. Dyrlegen fører en liten mikrochipkapsel inn under huden i nakken på katten. Denne mikrochippen er programmert med et nummer. Dette nummeret vil følge katten hele dens liv, og vil registreres i et register sammen med navn og kontaktinformasjon til eier. De aller fleste veterinærer, politi- og lensmannskontor, tollstasjoner og redningssentraler har chipavlesere, og kan hjelpe finneren av katten å finne frem til deg.

Ikke risiker å miste katten din for alltid.

 

Hvis dere skal reise bort

Hvis dere velger å ha utekatter, pass på at kattene er inne når dere drar, eller har muligheter til å komme inn innen rimelig tid. Evt kan dere har «kattehus» i form plass i garasjen med tepper, eller ett innredet isolert hundehus. Utekatter må få tilbud om å gå inn eller ut flere ganger om dagen. Skal dere være borte bare over natta, kan kattene være alene, dersom de er inne. Er de ute, må de ha mulighet til å komme seg inn før kvelden. Skal dere være borte flere dager må dere undersøke muligheter for kattepass, enten i form av privatpersoner som kommer innom for å fylle på mat, skifte vann, renske kattedoen, og kose litt, ett par ganger om dagen, eller privatpersoner som kan ha kattene hjemme hos seg, eller evt.kattepensjonater. Sjekk ditt område, før behovet plutselig oppstår. Da har du bedre tid til å gjøre deg skikkelig kjent med alternativene.

 

Mat

Jeg anbefaler at dere bruker et kvalitetsfôr fra enten dyrlege eller dyrebutikk, slike som Royal Canin, Hills, Eukanuba. Mat kjøpt i dagligarebutikk inneholder for mye salt, hvilket kan føre til nye- og urinveissykdom, samt for lite taurin, hvilket kan føre til mangelsykdommer over tid. Kastrerte katterbør etterhvert over på ett kastratfór Slike fõr inneholder litt mindre fett, og forhinderer krystaller i urinen. Pr. I dag spiser de fortsatt mat for kattunger av merket Hills. Dette kjøpes hos dyrlegen.

Tørrfõr kan de ha stående fremme hele dagen. Katter liker å spise mange små måltider i løpet av dagen, i stedet for 1-2 større måltider, slik som er vanlig for hunder.

De kan gjerne få våtfõr som ”kos”, da helst av merkene nevnt over. Dog vil ikke litt våtmat fra dagligvare en sjelden gang gjøre noe skade, dersom magene deres tåler det.

Katter skal ALLTID ha friskt vann stående fremme.

Når dere tar på katten, skal dere kunne kjenne ribbeina uten å måtte presse hardt, men ribbein og hoftebein skal ikke kjennes skarpe. Da er katten i fint hold. Blir de for tynne, så må dere kanskje gå over till en type mat med mere fett. Blir det vanskelig å kjenne ribbeina, bør de gå over til noe med mindre kalorier. Kattungemat er veldig kaloririkt, så da kan det hende det på tide å bytte til kastratmat. Tenk også på dette når dere gir dem godbiter.

 

Vaksine og ormekur

Katter skal vaksineres hvert år. Vaksinering er en effektiv måte for å beskytte katten sin mot alvorlige sykdommer det ikke finnes effektiv behandling for. Man bidrar også til å holde smittepresset nede i kattebestanden der man bor. Katter bør vaksineres mot kattepest og “katteinfluensa”.

Hvor ofte kattene skal ha ormekur avhenger av om de er ute eller inne, om de fanger og spiser mye smågnagere m.m. 1-2 ganger i året er nok for innekatter, utekatter som fanger mye bør har 3 ganger i året. Resept på dette fåes av dyrlege (evt kan det kjøpes reseptfritt i Sverige).

 

Hvordan sjekke om katten er syk ?

Det viktigste du kan gjøre er å observere katten din i normale omgivelser. Se om den drikker og spiser, og se at den oppfører seg som den pleier. Andre ting du som eier kan sjekke er temperatur, puls, hud, slimhinner, tenner og pusten dens. Her kommer en rask beskrivelse av hvordan du kan sjekke disse tingene.

Temperatur 

Når du måler temperaturen på din katt kan du bruke et vanlig termometer, og helst med litt parafin eller annen form for glidemiddel på tuppen (vaselin), løft forsiktig på halen og før termometeret inn i kattens anus. Termometeret vil ofte stoppe etter 1cm, ikke dytt det hardt inn, men prøv heller å snurre litt på termometeret slik at det glir sagte inn. Normaltemperatur til en katt er 38,5-39,3oC, men ved stress, aktivitet, alder og økt temperatur og fuktighet i omgivelsene kan temperaturen normalt stige litt. Rett etter å ha sovet, og ved kaldt vær utendørs kan temperaturen normalt synke litt. (NB: Det er veldig vanskelig å få målt temperaturen til en katt, da den syns dette som regel er ukomfortabelt.)

Puls

Det kan være litt vanskelig å kjenne pulsen til en katt, men om du kjenner godt etter kan du kjenne den på innsiden av bakfoten, i lysken. (Ikke kjenn med tommelen din, da vil du kunne kjenne din egen puls). En normal puls skal ligge på mellom 120-160.

Hud/pels

Sjekk pelsen, huden, potene, klørne og ørekanalene til katten din. Se etter hårløse flekker, parasitter, sår kløing og klumper i pelsen. Spesielt  langhårede kattet bør kammes ofte slik at det ikke danner seg tover i pelsen, tover kan være veldig smertefullt for en katt og katten må i verste fall dopes ned og kammes skikkelig eller barberes. Kjenn også over katten med hendene dine om du kan kjenne noen hevelser, eller om det er plasser katten er øm eller har vondt.

Slimhinner

Den letteste plassen å undersøke katten din sine slimhinner på er i munnen (tannkjøttet). Normalt skal det være lyserosa, glatt, fuktig og noen små blodårer kan være synlige. Du kan trykke med enfinger mot tannkjøttet og normalt skal fargen komme raskt tilbake igjen.

Munn

Lukt gjerne på katten din sin ånde innimellom, hvis det lukter ille kan dette være et tegn på dårlig munnhygiene, tannstein og i verste fall tannkjøttbetennelse. Om du får til se på tennene til katten, kan du se om du ser tannstein. Denne er som et gult lag (gjerne med en brun kant mot tannkjøttet) og kan være veldig smertefullt til din katt hvis det blir betent. I verste fall går det så langt at tannsteinen lager dype lommer og det blir da nødvendig å trekke disse tennene.

Pust

Kattens respirasjon skal ligge på ca 20-30/min og være rytmisk. Under bevegelse, stress, høy temperatur, overvekt og graviditet kan den være raskere. Katten skal ikke puste med munnen åpen.

 

Noen symptomer på sykdom eller skade hos katt, er:

 

  • Redusert appetitt .
  • Unormal tørste.
  • Plutselig vekttap.
  • Stadig oppkast eller brekninger.
  • Diaré (løs mage) eller forstoppelse (hard eller ingen avføring).
  • Tisser ofte eller med vanskelighet. (Kastrerte hannkatter er spesielt utsatt for å få     urinveisproblemer.)
  • Utflod fra nesen eller øynene.
  • Hosting eller nysing. Unormal pusting eller pesing.
  • Ustø eller rar gange, halthet.
  • Kattens øyne ser annerledes ut. Virker “halve” fordi den hvite hinnen dekke noe av øyet.
  • Katten klør seg mye. Hvis det gjelder ørene, vil den ofte riste en del på hodet.
  • Plutselig og/eller sterk dårlig ånde.
  • Klumper i eller under huden.

 

 

Katter er veldig flinke til å skjule at de har vondt noen plass eller er syke, så er du i tvil, ta alltid kontakt med en dyrlege!

 

Zoolac!

Jeg anbefaler å alltid ha en tube Zoolac i hus. Diare og magetrøbbel er den aller vanligste sykdommen hos katter. Som regel er dette ufarlig og kan behandles hjemme. Det kan komme av at katten har spist noe den ikke tåler, er stresset, eller har blitt smittet med en bakterie eller ett magevirus. Zoolac er probiotika, som du får kjøpt hos dyrlegen, eller på apoteket på kvartal 24. Katter skal ha én delestrek 2-3 ganger om dagen. Dette kan kombineres med skånekost fra dyrlegen (evt kylling eller hvit fisk) i stedet for deres vante kattemat.
Dersom diareen vedvarer i flere dager, eller om katten også virker syk, og har nedsatt allmenntilstand, og ikke oppfører seg som vanlig, må dyrlegen kontaktes.

20683999-origpic-9ff673

 

Gift for katter

Noen av de vanligste tingene å ha i hus, som er giftig for katter:

  • Sjokolade
  • Druer/rosiner
  • Løk
  • Avokado
  • Xylotol (søtningstoff bl.a. i tyggegummi)
  • Paracet/ibux + andre typer menneskemedisiner
  • Liljer
  • Julestjerner (blomstene)
  • Frostveske

Kattegress inendørs kan hjelpe, dersom kattene er interessert i å spise planter.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

I tillegg til dette hadde jeg listet opp viktige telefonnummer til dyrleger i området, situasjoner jeg kunne hjelpe til med (som kloklipp og kattepass), hva Honey og Capone er vant til fra før, samt litt om deres personlighet. Avsnittet om kastrering og Id-merking er hentet fra passpapus.no (de er skrevet av meg), mens anvsnittet om hvordan man kan se om katten er syk, er skrevet av Dyrlege Pia M.Køteles, for samme nettside.

Da jeg trodde jeg skulle miste Lillepusen min

Som jeg såvidt har nevnt her på bloggen, så har Lillepus hatt noen  veldig vanskelige måneder. Forrige onsdag kunne jeg legge ut følgende statusoppdatering:

«For første gang på 3 måneder er Lillepus fri for medisiner! Det er godt, befriende, spennende og DRITSKUMMELT!»

En tre måneder lang reise har det vært. En reise som egentlig skulle vært mye kortere, og langt fra så strabasiøs som det den ble. Flere kvelder måtte jeg ha Mamma til å besøke meg, fordi panikken over å miste Lillepus ville rett og slett ikke slippe taket når jeg var alene. Usikkerheten rundt hva som er galt med Lillepus, har vært verst. Jeg tenker jo tilbake på hvor flink jeg etterhvert ble til å leve med usikkerhet og sykdom da jeg hadde Tinka. Det var likevel anderledes. Da visste jeg hvilken fiende vi var opp i mot. Med Lillepus har så mange diagnoser blitt slengt på bordet, noen mer velbegrunnet enn andre. Og selvsagt har jeg dratt hjem og prøvd å lære meg alt jeg kunne, om hver eneste diagnose. Bare for å gjøre det samme igjen, når en ny diagnose ble stilt eller foreslått. Flere har spurt underveis hva som har vært galt med Lillepus, men det hele har vært så forvirrende at jeg har ikke klart å gi noe godt svar.

Her har jeg prøvd å få med det vitkigste.

 

Kapittel 1 (Ja, for å få dette i nærheten av lesbart og forståelig, må vi ha kapitler)

Det begynte fredag 11. september. Lillepus kastet opp. Det var egentlig ikke noe mer enn det. Det var kun to uker siden en tilsynelatende frisk Dioz hadde begynt å kaste opp. To dager senere var han borte. Det satt så hardt i meg, at Lillepus ble kjørt til dyrlegen med en gang. Der insisterte jeg på blodprøve for å sjekke blandt annet nyre- og leververdier. De var fine. Der fikk hun diagnosen bukspyttkjertelbennelse, eller kanskje mageinfeksjon. Vi fikk antibiotika.

Lørdag 12. september var Lillepus blitt så dårlig at jeg tok henne med til dyrlegevakta. Hun hverken spiste eller drakk, og hadde blitt dehydrert. Der ble det tatt blodprøver av henne, hun fikk smertestillende og væske under huden. Hun hadde lavt antall hvite blodceller. Det ble testet om hun kunne ha FIV. Jeg ble fortalt at om det var tilfellet, burde hun avlives. Jeg visste jo at det ikke kom til å bli aktuelt, men jeg ble veldig lettet da hurtigtesten var negativ.

Dyrlegen var opptatt av buken hennes. Den store runde kosemagen til Lillepus. Det var denne, kombinert med det lave antallet hvite blodceller, som gjorde at dyrlegen senere, over telefonen, sa det forferdelige. «Kunne det være FIP?». Hjertet sank, jeg ble skjelven, og svimmel. Jeg visste altfor godt at stor buk med væske i, er et tegn på våt FIP. Lavt antall hvite blodceller er vanlig i tidlige stadier. Det føltes rett og slett ut som dyrlegen hadde tatt livet av Lillepus over telefonen der og da. Ikke kunne vi komme inn for videre utredning heller. Det var jo helg. Kan ikke huske at jeg har vært så redd noen gang, som jeg var de neste 24 timene. FIP er en dødsdom.

Jeg ringte mamma. «Jeg tror jeg mister Lillepusen min».

Mandag 14. september (min bursdag) ringte jeg dyrlegen (en annen dyrlege enn de som hadde hatt vakt), og fikk time nesten med en gang. Mamma møtte meg der. Ville ikke være alene. Var så redd, så redd. Etter en kjapp undersøkelse, måtte jeg vente på venterommet, mens de tok blodprøver og rønken av buken. Det føltes som om dyrlegen var borte en evighet. Endelig kom dyrlegen tilbake. Hun hadde ikke så mange svar, sa hun. Men kunne fortelle at de hvite blodcellene hadde normalisert seg. Og hun så ikke noe unormalt på rønken av buken. «Ikke noe væske i buken??». Tårer av lettelse. Lillepus er bare feit. Så gråt jeg, så gråt mamma.

Lillepus ble liggende på væskedrypp i mange timer. Rønken av brystet ble tatt, og SAA (crp hos katt) ble tatt, og den viste seg å være kjempehøy. Over 500. Den skal ligge på under 10. Da jeg hentet Lillepus hadde dyrlegen konkuldert med en betennelse «ett eller annet sted», men vi visste ikke hvor. Hun ble gitt en ny type antibiotika som skulle skyte hardere og bredere.

En time etter klinikkens stengetid, ringer dyrlegen. Hun hadde studert rønkenbildene igjen, og funnet sorte flekker på Lillepus sine lunger. Lungebetennelse. Lillepus hadde sansynligvis lungebetennelse. Flere tårer. Fra å tro katten min skulle dø av FIP, hadde jeg nå gått til å «bare» ha en tjukk katt med lungebetennelse. Det er jo fiksbart! Lettelse!

Deretter fulgte dager hvor Lillepus gradvis ble bedre. Etter 7 dager på Veraflox, fikk hun en sprøyte med Convenia (antibiotika som skal virke i 14 dager) i håp om at det skulle ta restene av lungebetennelsen, uten å gi henne like dårlig mage som Veraflox gjorde.

 

Frokost i kattegården

 

1. oktober ble det tatt nye lungebilder. På tross av svarte flekker og tydelige forandringer i lungene, ble det bestemt at Lillepus ikke skulle få mere antibiotika. Jeg fikk beskjed om at forandringer i lungene kunne være tilstede en stund etter lungebetennelse og at dette ville sansynligvis ordne seg selv.

Lillepus ble friskmeldt, og jeg var glad 🙂

 

Kapittel 2

Allerede neste dag sluttet Lillepus å spise. Hun ble raskt veldig dårlig. Hun bare satt der uten å røre seg, og når jeg tok på henne reagerte hun ikke. Hun stirret bare tomt fremfor seg, mens kroppen var anspent. Det var virkelig ekkelt hvor dårlig hun var. Lørdag 3. oktober ble det ble tur til dyrlegevakten igjen. Der lå hun på væske hele dagen, slik at hun skulle klare seg gjennom helga, og komme seg til sin faste dyrlege på mandag. Denne dyrlegen var også interessert i den store kosemagen, og det ble tatt ultralyd. Igjen ble det bekreftet at Lillepus er bare tykk. Ettersom FIP kommer i både en våt form (med væske i buken), og en tørr form som har mange flere diffuse symptomer, har jeg aldri klart å legge fra meg den bekymringen helt.

Mandag 5. oktober var vi tilbake hos Lillepus sin dyrlege. De trodde ikke det var lungebetennelsen som hadde blusset opp igjen, så dette ble, så vidt jeg vet, ikke sjekket. Det ble tatt ultralyd og det eneste funnet var en noe fortykket gallevegg og muligens en noe liten lever. Det ble satt i gang behandling for galleblærebetennelse, samt mageproblemer. Flagyl, Urofalk, Omeprazole, Antepsin, samt Vergesic for smerter. Dyrlegen virket slett ikke sikker på sin egen diagnose, ikke hadde hun svar på spørsmål vi stillte, og ikke noe av dette ga mening for meg.

 

Alle bilder fra denne perioden er tatt med mobil. Kamera og bildekvalitet har ikke vært prioritert.

 

8. oktober var Lillepus tilbake for en oppfølgingstime. Dyrlegen så det som nødvendig å ha katten på væske ut arbeidsdagen, og reagerte på at feberen ikke hadde gått ned. Det ble derfor tatt prøver for å sjekke om Lillepus led av enkelte autoimmune sykdommer. Jeg sa allerede på denne konsultasjonen at jeg følte ikke antibiotikaen gjorde jobben sin, slik den gjorde sist. Det var knapt bedring, og den lille bedringen som var, kunne lett være på grunn av at hun var såpass påvirket av smertestillende (for katten var virkelig ”høy”). Jeg spurte da om det var aktuelt å forsøke en annen antibiotika, som gikk på det samme som den som hadde hjulpet henne tidligere. Vi var jo da ikke sikker på om dette var ett nytt problem, eller om det var dette hun hadde hatt problemer med hele tiden. Det skulle vi da se på over helga.

Det var så mye usikkerhet, så lite bedring å spore. Jeg følte at diagnosen var feil. Behandlingen var feil. Resultatene uteble og magefølelsen skrek. Det var rundt denne tiden at jeg virkelig holdt på å gå opp i liminga. Mamma måtte sitte hos oss flere timer hver kveld. Bare se på TV, og være der. Slik at jeg fikk ett pusterom fra panikken. Jeg var livredd.
Uken etter snakket jeg med behandlende veterinær flere ganger på telefon, hvor jeg hver gang uttrykte at jeg ikke så god nok bedring hos Lillepus til at jeg trodde vi hadde truffet blink med behandlingen. Likevel ble det ikke vurdert å endre behandling, slik jeg hadde spurt om foregående uke da feberen ikke gikk ned. Det som var grunn til bekymring uken før, var plutselig blitt til noe vi skulle ”se an”.

På tross av mine bekymringsmeldinger, og feber som ikke gikk ned ved forrige konsultasjon, på tross at sist gang Lillepus var på klinikken var hun såpass dårlig at hun måtte ligge på væske, og på tross av at hun ikke hadde ikke blitt nevneverdig bedre, så ville de ikke se Lillepus før fredag 16. Oktober, med ultralyd for å sjekke galleblære uken etter det igjen. Det er en lang tid å være syk for en katt.

 

Kattegården er blitt åpnet så fort Lillepus har vist interesse. Lillepus sier «hopp», jeg spør «hvor høyt?»

 

Jeg har satt utrolig stor pris på de gode dagene Lillepus har hatt. Dager hvor hun har kost seg, og vært glad.

 

Kapittel 3

Etter å ha mistet Dioz bare uker i foveien, var jeg  livredd for å miste Lillepus også. Jeg kunne bare ikke miste flere. Hjertet skrek. Hverken fornuften eller magefølelsen kunne gå med på denne behandligen lenger. Jeg bestemte meg for å ta kontakt med en ny dyrlege: Smådyrsykehuset Gjøvik, og Tore Berg. Det har jeg ikke angret på.

Det begynte med kontakt via mail. Jeg var redd for kostnadene ved å bestille time. Jeg visste at en utredning ved denne klinikken ville være veldig kostbart, men det var også sansynligvis Lillepus sin beste, og kanskje eneste, sjanse. Med god hjelp og Mamma’s støtte, dro vi til konsultasjon ved ny klinikk fredag 16. oktober.

For en forskjell. Her ble vi møtt med en holdning som sa at «dette skal vi finne ut av». Og jeg trodde på det. Hvilket egentlig er litt rart med tanke på hvor skeptisk jeg er til nye veterinærer. Dyrlegen tok seg god tid, og han tok meg og katten min på alvor! Det var noe jeg desperat trengte. Det alene gjorde at dette ble litt lettere å bære.

Vi ble enige om å ta Lillepus av alle medisinene hun stod på. Den nye dyrlegen syntes det var vel mange medikamenter inne i bildet, og ikke var han overbevist om at funnene og diagnosen fra gammel veterinær var reelle. Med så mange medikamenter, alle med sin bivirkning, og uvisst resultat ved at man blandet dem alle, var det umulig å vite hva som var faktisk sykdom, og hva som var sykdom grunnet kjemi. Lillepus kviknet til etter medisinene var tatt vekk, men var fortsatt ikke seg selv.

Tirsdag 20 oktober var Lillepus hos den nye dyrlegen hele dagen. Det ble tatt CT av hele katten med og uten kontrast, samt full blodprøveprofil. Jeg var veldig nervøs da jeg kom tilbake for å høre resulatene. Dyrlegen tok meg med inn på ett rom hvor vi så på alle bildene sammen. Han pekte og forklarte. Det satte jeg stor pris på. Jeg liker når dyrleger tar seg tid til det. Jeg har et stort behov for å forstå. Gallevegg og lever var uten anmerkning. Derimot hadde Lillepus en ganske kraftig lungebetennelse! Ikke så rart når hun hadde gått så lenge uten å få medisiner som hjalp!

Hun ble satt på baytril, og formen har vært stigende siden, med untak av noen dager hvor hun har virket trøtt og sliten. Endelig så jeg Lillepus komme tilbake til meg, bli mer og mer seg selv.

 

Lillepus måtte få teraasevarmer da det begynte å bli kaldt i kattegården

25. november var hun tilbake for sjekk. Da hadde infeksjonsverdiene gått godt ned, men var fortsatt ikke helt normale. Det ble derfor bestemt at hun skulle gå på medisiner ett par uker til.

Onsdag 9. desember, tre måneder etter det hele startet, var dagen.

«For første gang på 3 måneder er Lillepus fri for medisiner! Det er godt, befriende, spennende og DRITSKUMMELT!»

 

Kosepus <3

 

Jeg sitter jo igjen med utrolig mange spørsmål om hvorfor hun ble behandlet som hun ble hos sin faste dyrlege. Jeg skrev derfor ett brev til dem. Under følger ett par utdrag av brevet.

 

Hvorfor ble Lillepus tatt av medisiner, når lungene fortsatt viste forandringer? Hvorfor ble jeg ikke hørt når jeg ytret bekymring rundt at jeg følte vi ikke hadde truffet blink med diagnose og behandling? Hvorfor var dere ikke mere lydhøre, spesielt med tanke på at Lillepus sitt sykdomsforløp ikke var typisk for hverken det ene eller andre? Når dere uttrykte bekymring over manglende bedring, feber som ikkegikk ned, og mente katten må ligge på væske da jeg var hos dere 8. Oktober, hvordan kan det forklares at dere ikke ville utrede videre, eller i det minste følge opp tidligere, når jeg sier bedringen uteblir? Hvordan kan dere si at videre testing ikke kan ”rettferdiggjøres” i en slik situasjon?

 

Disse to ukene, hvor jeg har sett at Lillepus ikke ble bra, hvor jeg har sagt i fra, og blitt overhørt, har vært helt jævlige (unskyld språket, men det finnes ikke bedre ord). Det har vært ett mareritt jeg bare ønsket å våkne fra. Jeg har følt meg hjelpesløs, redd, og fullstendig handlingslammet. Å se min magiske, omsorgsfulle og glade katt bare svinne hen på den måten, mens jeg blir fortalt at det ikke kan rettferdiggjøres å ta flere prøver av henne, har vært noe av det verste jeg har opplevd med dyrene mine. Jeg følte dere bare hadde gitt opp å finne ut hva som var galt, dere fant et halmstrå, og klamret dere til det, uansett hva jeg sa. Ikke har jeg fått sove, ikke har jeg klart å spise skikkelig. Lillepus har vært tidvis ved godt mot, tidvis ikke. Hun har ikke hatt det greit. Når mine dyr har det vondt, og de har det vondt på grunn av andres dårlige valg, da blir jeg sint. Når jeg prøver å fortelle at det ikke går rette veien, men ikke blir hørt, da blir jeg frustrert.

 

Dyrlegen har takket for tilbakemeldingen, men ikke svart på noe utover det. Jeg håper dog at de har  tatt til seg kritikken, og kanskje tenker litt anderledes neste gang en fortvilt dyreeier prøver å bli hørt.

Under ser dere journaler fra begge dyrleger. De er ikke særlig sammenfallende.

 

Dyrlege 1

 

dyrlege 2

 

Helt siden Lillepus ble syk igjen i oktober har jeg tvangsfôret henne, med Hills Id. Jeg ville gjerne at hun skulle få i seg ett minimum både med næring og væske. Overvektige katter er jo i risikosonen for fettlever, dersom de ikke får i seg nok mat. Det var en finfin dag da tvangsfôring gikk fra å bety at jeg mater Lillepus med sprøyte, til at tvangsfôring betyr at Lillepus kommer og henter meg, mjauer og tvinger meg inn på soverommet for å få våtmat. En tvang jeg er helt ok med.

 

 

At Lillepus la på seg 800 gram de siste seks ukene vitner nok om at jeg har vært litt for bekymret over at hun ikke spiste nok. Hun har jo tydeligvis spist tørrfôr når jeg ikke har sett på.

Videoen under tok jeg en av de første dagene Lillepus begynte å bli mere seg seg selv. Det var første gangen på altfor lenge, at hun hadde energi til å ta initiativ til kos. Det gjorde meg så glad. Hun holdt på så lenge, at etterhvert begynte jeg å filme med mobilen. Dårlig kvalitet, men et veldig fint minne, fra en periode som ikke var fin i det hele tatt. Glimt av håp.

 

 

Nå håper jeg virkelig at det ikke blir flere tilbakefall. Jeg trenger Lillepusen min frisk og rask. Lillepusen min er magisk 🙂

 

Dette bildet er tatt i dag morges. Litt morraskos før frokost 🙂

 

 

Dioz – Allergi og Comfy Cone

Dioz har hatt problemer med allergi siden han var liten. Han får tørr hud, kløe, utslett og sår. De første ukene trodde vi sårene i tinningen kom av at han klødde i munnen. Deretter håpet vi på at det var hormonutslett, som ville forsvinne med kastreringen. Da allergitestene ga utslag på både husstøv og gress, var jo saken klar.

Vi tar forhåndsregler. Det meste av tekstiler vi absolutt ikke trenger, er fjernet. De fleste kattesengene er erstattet med biabed etterligninger fra Biltema. De finnes i både små og store størrelser, både til hund og katt. Kun en tekstilseng får stå, og det er Dioz sin favorittseng. Pyntegjenstander, bøker og nips er holdt til et absolutt minimum. Noen gjenstander og bøker jeg er spesielt glad i, får stå. Så tar jeg heller den ekstra jobben det er å tørke støv av de. Dioz får ikke være i rom det støvsuges, og får ikke komme inn før det er luftet, og luften har roet seg i rommet (slik at støvpartikler på rømmen får lagt seg). Om sommeren får han ikke være i kattegården når jeg klipper gress, og han får ikke være ute på helt nyklippet plen.

Jeg har alltid hatet å støvsuge, og tørke støv. Det går likevel overaskende greit, når jeg vet at det er for Dioz sin skyld, og ikke kun «for syns skyld». Jeg synes det er mye vanskeligere å skulle ta beslutninger om medisineringen hans, og andre behandlingsmetoder. Vi har prøvd Aloe Vera juice og gel, Baddaky og Viacutan og allergifór. Ikke noe av dette synes å hjelpe. Han står likevel på allergifór, for å ikke trigge evt. kryssallergier unødvendig.

 

På bildet ser dere sår hud – På bedringens vei

 

Hans hovedmedisin er Atopica. Det er en konstant og vanskelig vurdering, om hvor ofte han kan få Atopica. Ikke bare misliker jeg å gi han unødvendig medisin, men han får også løs avføring av den. Jeg prøver hele tiden å finne en god balanse mellom allergikontroll, og de andre hensynene som å taes.

Når sårene først kommer får han enten Atopica hver dag, eller han går av Atopica og over på kortison etter noen dager uten medisin. Dette fordi daglig Atopica er for hardt for magen. Dessuten føler jeg at Atopia ikke gjør jobben, når sårene først har kommet. I tillegg smører jeg med mykgjørende parfymefri krem, evt Fuciderm Vet, hvis huden/utslettet/sårene ser betente ut.

Det aller største utfordringen ved å få sårene til å gro, er jo selvsagt Dioz selv. Sårene på hodet, i tinningen og i ørene klør han på. Sårene på magen, bena, og lårene slikker han på så fort han får sjansen. Oppdager jeg sårene får sent, kan han klø og slikke seg til blods. Nå sjekker jeg hele pusen hver kveld.

Vi har prøvd flere forskjellige løsninger for at han ikke skal kunne klø og slikke på sårene sine.

 

 

Med body kan han fortsatt klø seg i ørene/tinningene, og han kan slikke på bena. Sokker hjalp mot sår i hode og nakken, men jorde jo ingenting mot sårene han kunne slikke på. Med plastikkskjermen kunne han fortsatt nå lårene og bena med tungen. Vi prøvde en tørre størrelse, for at den skulle nå lenger utenfor snuten hans, men da ble den for stor rundt nakken.

Også skal man jo passe på livskvaliteten oppi dette her da. Blir periodene hvor han må gå med dette for lange, så mister han liksom «gnisten». Jo mer han får slikket og klødd, jo lenger blir periodene.

Sist han hadde en runde, tenkte jeg at nå måtte jeg bare finne en annen løsning! Han brukte da plastikkskjerm, men kunne jo da likevel nå lårene sine, selv om det krevde litt mer innsats enn uten skjerm. Jeg spurte hos veterinærer og dyrebutikker. De kunne tilby en krage som ville stive av nakken, slik at han ikke fikk bøyd hodet i det hele tatt. Slik skulle han forhindres fra å slikke. Denne syntes jeg så innmari ubehagelig ut, så den takket jeg nei til. Vi prøvde en slags body man kunne feste bein på. Det fungerte hvertfall ikke.

På nettet kom jeg over noe som het Comfy Cone. Dette er en skjerm som er laget av mykt materiale og rekker lenger ut foran, enn det plastikkskjermen gjør. Comfy Cone lages av All Four Paws, og ideen til produktet kom da hunden deres hadde hatt en operajson på halen, og trengte skjerm. Hunden slo borti alt mulig med plastikkskjermen, og ble stresset av dette. Han kom seg ikke inn døråpninger, og hadde problemer med å drikke og spise. Matmor laget derfor en håndlaget skjerm i mykt materiale. Dette ble etterhvert til det som i dag selges under navnet Comfy Cone.

I Norge fant jeg kun en forhandler av Comfy Cone. Denne nettbutikken skulle ha 250 kr for skjermen, 113 kr i frakt, samt 40 kr i gebyret. 400 kr hadde en Comfy Cone str small kommet på, dersom jeg handlet fra Norge. På Ebay derimot fikk jeg samme skjermen for 180 kr INKLUDERT frakt.

 

 

Dioz hadde ingen negative reaksjoner på skjermbyttet. Nå er han jo så vant til å gå med skjerm, men jeg tenkte at han kanskje ville reagere på at denne ikke er gjennomsiktig, slik plastskjermen er. Det så ikke ut til å plage han i det hele tatt.  Han forstod fort at denne skjermen var myk, og ville ikke sette seg fast. Han sluttet å være redd for å gå inn i hundeburene som han er så glad i å ligge i. Han ble også mer aktiv i klatrestativene, og krøllet seg sammen i sengen sin for å sove. Det gjør han som regel ikke når han har på plastikkskjerm.

 

 

Dette var jo egentlig bare gledelige «bivirkninger». Det viktigste for meg, og grunnen til at jeg kjøpte denne, er at den rekker lenger frem enn det plastikkskjermene gjør. Men Comfy Cone har han ikke sjans til å få slikket noe sted på kroppen sin. Det betyr at sårene gror raskere, og tiden hvor han må gå med skjerm blir kortere.

 

 

Pr. i dag er Dioz symptomfri. Han sprudler rundt, glad for å være helt uten skjerm og body! Jeg krysser fingrene for en lang sårfri periode nå.

Undercover Mouse og Chinchilla-update

Julegavene er stort sett i boks, julebaksten også (det er ikke store greiene), julerengjøringen tar vi lett på. Julesanger på spotify, lys i vinduene, og altfor mye snø. Da er vi godt i rute.

Carlisha er midt i løpetiden, og Frisbee er sendt til Mamma på «løpetidsferie». De første par dagene, tenkte jeg at nå skulle jeg nyte å ha bare en hund. Carlisha skulle få all den oppmerksomheten hun er vant til å dele på, vi skulle ha SÅ mye «oss-tid» at det var ikke måte på. To dager senere var jeg og Carlisha fullstendig enige i én ting: Det er da helt håpløst å bare ha én hund! Ikke bare er det veldig tomt, men Carlisha synes også matmor burde bli flinkere til å aktivisere seg selv, uten å involvere henne. Mennesket har et plagsomt aktiviseringsbehov, tenkte hun nok, etter hun medgjørlig hadde jattet med, og lært seg å stå støtt oppå en yogaball (bare for å tlfredsstille mennesket). Ikke kan mennesketrollet leke en gang. Ikke slik som bestevennen.

Men KOSE, det kan jeg. Og det gjør vi mye av. Carlisha ligger på fanget, mens jeg synger julesanger til henne. Hun hverken holder seg for ørene, eller løper sin vei.

 

Koselig er det også når kattene samles til lek! Da vi jeg var på katteutstilling for noen uker siden, kjøpte jeg en ny katteleke. 4pets.no hadde stand, med tilbud på Undercover Mouse fra Cat`s Meow.  Den ble veldig populær, og må sies å være denne månedens favorittleke!

 

 

 

 

 

 

Lillepus forteller Lillebror hvem som er sjefen:

 

 

(Litt mørk video – lamper er noe vi har litt lite av «borti svingen»)

 

 

Kjøpte bikkjeseng på Biltema her om dagen. Ble visst Lillepus-seng det gitt.

 

 

For et par dager siden ble jeg spurt om Benny fortsatt bodde her. Jeg har jo ikke skrevet om chinchillaene på så lenge. Joda, Benny bor her. Det går faktisk riktig så bra med han og Athena. De sover sammen, leker og løper. Jeg er så glad for at jeg ga Athena en siste sjanse til å få en chinchillavenn. Enten har hun modnet veldig siden sist vi prøvde, eller så er Benny rett og slett en veldig god match.

 

Godt å ha noen å sove inntil

 

Benny er en håndfull å ha løs! Derfor har det ikke blitt noe særlig bilder av dem enda. Jeg liker jo best å ta bilder utenfor buret. Da er jeg dog veldig opptatt med å følge med lille Benny, som skal tygge på ALT! Også finner han alltid noe å spise på, selvom jeg tror jeg har fjernet alt. Ikke slutter han når jeg sier «Nei» heller. Det gjør jo Athena. Jeg må helt bort og pirke på Benny, for at han skal slutte. Da løper han og gjemmer seg bak Athena sin rompe (som jo absolutt er stor nok til å gjemme lille Benny). Sekunder senere er han i gang igjen… Jeg innbillder meg at han begynner å bli litt bedre til å høre på «nei» nå, så forhåpentligvis får jeg snart tid til å fotografere litt.

Her er iallefall et bar bilder jeg nylig tok av dem inne i huset deres.

 

 

Det skal jo også nevnes at når de får rosin, venter de begge tålmodig på sin tur. Det er noe ganske annet enn hva jeg har sett av Athena tidligere, når hun har hvest unna alle andre. Nå er hun bare snill. Da blir jeg stolt av lille frøkna.

 

Benny oppå, Athena inni

 

Heksekatter og Gresskarpuser

Pusekattene har også fått være halloween-modeller! Det skulle jo bare mangle! Tanken var å ta bilder av Lillepus. Det er jo nærmest obligatorisk å ta halloweenbilder, når man har svart katt. Det endte med at alle tre innepusene svinset innom vårt lille provisoriske fotostudio. Chloe syntes det var så spennende, at jeg fikk henne nesten ikke til å gå vekk igjen.

 

Gresskar-Aby!

 

 

Dioz ble våt på føttene av det våte lauvet, og bestemte seg for å bare rusle av gårde. Han ville heller liggepå saueskinnet, kose seg, og titte på oss andre. Dermed ble det ikke flere bilder av han.

 

La ned en liten tøypose. Slike fungerer jo kjempefint som «kattefelle». Det var ikke lenge før jeg hadde en liten Chloe på fotosettet.

 

 

… og snart etter, en Lillepus også!

 

Hver gang jeg satte inn nye rekvisitter, kom Lillepus og Chloe for å titte. Nysgjerrigheten deres, gjør dem i grunn veldig enkle å ta bilder av.

 

 

 

Sitter pent for godis

 

Lillepus fikk øye på den aller misnte rekvisitten

 

Hvem har lagt igjen hatten sin her a?

 

Skulle tatt seg en flytur?

 

Lillepus syntes det var helt greit å sprade litt rundt i gresskathatt, så lenge forsyningen av Dreamies holdt seg god og stabil…

 

 

 

 

 

Mamma lurte på om jeg hadde photoshoppet inn både blader og «spindelvev». Vi jukser jo ikke heller! Ikke akkurat med det, akkurat denne gangen, i allefall.

 

 

Jeg ønsker dere en fin halloween, uansett om dere feirer eller ikke 🙂

Kattemynte, hva er det egentlig? – Nye kattemyntekoseputer

Når energien strekker til, er det veldig koselig å sy litt. Spesielt koselig er det jo å sy kattemyntekoseputer, fordi da blir jeg så veldig populær hos kattene. Jeg har alltid selskap, når boksen med kattemynte står fremme! Så fyrer vi i peisen, setter på musikk. Da er det koselig «Borti Svingen».

 

 

Fordi jeg fikk motivasjonen over meg sånn plutselig, måtte jeg på dyrebutikken for å kjøpe flere små plastbokser med tørket økologisk kattemynte. Ingen av dyrebutikkene jeg var på, hadde større bokser. Hvis du har lyst til å sy, eller lage noe som inneholder kattemynte, eller bruke tørket kattemynte til noe annet, kan jeg anbefale å kjøpe en boks med kattemynte fra Catit. Denne reagerte kattene mine godt på, og den var drøy. Jeg har ikke funnet den i dyrebutikk nær meg, men vet at flere nettbutikker selger den. Ved å kjøpe en slik boks, får man mye mere for pengene, enn å ved kjøpe små refillsbokser, slik jeg gjorde denne gangen.

Jeg har valgt litt sterkere rosa- og blåfarger denne gangen, enn det jeg gjorde sist. Stoffet er kjøpt på Panduro. Prikker foran, pusestoff bak, myk fyllvatt iblandet tørket kattemynte inni.

 

 

I løpet av de siste par ukene, har jeg sydd 18 nye kattemynteputer. Noen skal gies vekk, noen skal vi beholde. Noen vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre med enda. Mulig det blir ekstrapremier til en liten Give-Away for kattepuser. Vi har nemlig ett par katteleker fra «Enklere Liv» som også skal gies vekk. (Tusen takk, søster!  🙂 )

 

Lillepus vil ikke dele…

 

Kattemynte er en urteplante, som inneholder noe som heter nepetalakton. Dette stoffet gjør at for mange katter utløses det er kjemisk reaksjon, hvor hjernen utskiller lyststoffer. Man tror at dette kan ha noe med at nepetalakton kan minne om kattens naturlige feromoner. Katter reagerer forskjellig. Noen blir lekne, mens andre blir kosete og fjasete. Noen blir veldig aktive, mens andre igjen bare blir salige.  Det er greit å være klar over at noen få (spesielt ukastrerte hankatter), kan få litt agressive tendenser av kattemynte, uten at det er vondt ment. I slike tilfeller bør man nok fjerne kattemynten, og heller vurdere alternativer, slik som Valerianarot.

 

 

Effekten av kattemynte varer som regel 2-15 minutter, før effekten avtar. Deretter vil det gå ett par timer, før katten på nytt kan kjenne effekten. Jeg prøver derfor å la kattene kose seg med kattemynte kun en kort periode, for så å legge koseputene tilbake i posen. Dermed holder de både på lukten, og kattens interesse, lengre enn om de lå fremme hele tiden.

Hvordan man kan bruke kattemynte, varierer etter hvordan akkurat din katt reagerer. Man kan bruke det som belønning for at katten kommer hjem før mørkets frembrudd, for å oppmuntre til å klore på klorestativet, fremfor sofaen,  leke med bestemte leker (istedet for noe den kanskje ikke bør leke med…), eller for å få pus til assosiere plassen sin med noe positivt. Man kan bruke det til å få katten til å mosjonere, eller til å slappe av, alt etter hvordan katten reagerer. Kattemynte er ikke farlig, og man kan gjerne bruke kattemynte bare for kos.

 

 

Enkelte katter vil ikke oppleve noen effekt av kattemynte. Dette dreier seg om omtrent 30% av alle voksne katter. Dette er høyst sannsynlig genetisk betinget. Mange katter har rett og slett ikke de nødvendige reseptorene for å reagere på kattemynte (Kilde: Hillspet.no). Kattunger yngre enn 3-6 mndr vil sjelden reagere på kattemynte, og hos eldre katter kan effekten avta, selvom de har reagert på kattemynte tidligere.

 

 

 

Jeg hat tatt en liten video av 4 katter, som definitivt har reseptorene som skal til, for å kose seg med kattemynte!

 

 

Vaksine og helsesjekk for alle seks kattene

I går var jeg og Mamma av gårde med seks katter, for at de skulle få sin årlige helsesjekk og vaksine. Før vi bestilte time, ringte Mamma rundt for å spørre etter pris. Den billigste klinikken skulle ha 1600 kr., den dyreste skulle ha 3100 kr. Det kan virkelig lønne seg med en ringerunde, når det gjelder slike ukompliserte ting som vaksiner. Vi fikk en veldig god pris hos Ketil på Sentrum Dyreklinikk i Lillehammer og valgte å dra dit. Ketil er jo allerede Dioz sin faste dyrlege, og tok vare på Tinka i alle år.

Det var jo litt av et lass vi hadde med oss. Dioz, Chloe og Lillepus satt sammen et stort bur. Junior måtte få sitt eget bur, da han blir gretten i bilen, og lar det gå utover andre, hvis han får sjansen til det. Blyh og Bowler satt i hver sin bag.

 

 På venterommet

 

Dioz var førstemann. Han måtte taes av allergimedisinen på grunn av diare for ett par uker siden, og har derfor gått på kortison frem til vaksineringen. De skal helst ikke stå på Atopica (allergimedisnen) når vaksinen taes. Han begynner jo å bli vant til å være hos Ketil, på grunn av både allergi og tannkjøtt, så det var ikke noe problem. Han spankluerte rundt på bordet, høy i halen, fikk kos av både meg og dyrlegen, og malte da han skulle lyttes på.

Dioz veide 4,2 kilo.

 

 

Neste pus ut var Bowler. Han var nå mest opptatt av å rulle seg rundt, og få kos på magen.

Bowler veide 4 kilo.

 

Dyrlegen står klar med vaksinen. Bowler vil bare koses på.

 

Blyh var like kosete som sin bror. Han hadde den bedageligste hjerterytmen, og han gned seg inntil hånden til dyrlegen, mens han satte vaksinen.

Blyh veide 3,7 kilo.

 

Dyrlegen titter i ørene og munnen

 

Junir som hadde vært litt furten over å sitte i bur, ble mye blidere da han fikk komme ut av buret og opp på bordet. Siden han er elleve år, synes dyrlegen det var greit å strekke og tøye litt på han, for å sjekke om han begynte å bli stiv og støl. Det var ingenting å utsette på tøyeligheten til «gamlefar».  Junior mjauet litt i det han fikk vaksina. Han måtte liksom si i fra at han ikke syntes noe om det.

Junior veide 4,6 kilo.

 

 

Lille søte Chloe var nysgjerrig og positiv. Jeg kan ikke få sagt det nok, hvor blid og medgjørlig hun har blitt, sammenlignet med hvor sær hun var en periode. Det var jo en periode hvor jeg måtte tvinge i henne både mat, vann og medisiner, for å holde henne i livet. Det gjorde nok sitt til at hun ikke hadde tillit til mennesker i det hele tatt. Etter hun ble frisk, og ikke lenger måtte tvinges til noe, har hun tatt en helomvending, og blitt den mest positive lille pusen.

 

 

Chloe veide 3,2 kilo.

 

Dyrlegen sjekker at øynene er klare og friske.

 

Lillepusen gjorde som hun vanligvis gjør, når hun er på ukjent sted, og ukjente mennesker vil ta på henne: Hun slenger magen i bordet, for da skal det noe til  få flyttet på henne. Hun godtok alt dyrlegen gjorde, men man kunne lett se at hun mislikte hele opplegget. Når dyrlegen var ferdig med henne, la jeg armene rundt henne på bordet, og fjeset mitt mot hennes. Da kunne vi lukke ute alt det andre, og bare kose. Da begynte hun å slappe av og male. Jeg synes det var litt viktig at hun skulle få avslutte dyrlegebesøket med noe positivt. Dog tror jeg ikke det gjør noen forskjell. Neste gang kommer hun til å slenge magen i bordet og være like furt.

Lillepus veide 5,16 kilo.

 

Dyrlegen sjekker chip. Se det blikket hun sender Mamma (fotografen). Ingen tvil om at de to ikke er bestevenner.

 

Lillepus er generelt rimelig selektiv når det gjelder hvem hun liker. Hun er litt som Tinka var: Hvorfor skal man drive og sosialisere seg med andre, når man allerede har en hel familie man er glad i? Derfor var det veldig gøy at Lillepus plutselig bestemte seg for å være sosial og trivelig, da jeg hadde besøk av søstra mi for noen dager siden. Hun og Lillepus kjenner ikke hverandre, så jeg regnet jo med at Lillepus ville gjemme seg, til Irene hadde dratt igjen.

Når Lillepus kom opp til Irene for å kose, måtte jeg bare frem med kameraet. Om ikke annet, så for å kunne vise mamma bildene og si «Se! Hun er ikke alltid sær!»

 

Bildebevis!

 

Ugangspuser

Jeg satt på stua, chatta på facebook, klikket meg rundt på diverse forum, og ante fred og ingen fare. Alt var stille og rolig…

STILLE OG ROLIG?? «Her er det noe som ikke stemmer», tenkte jeg, og begynte å se meg rundt. Småpusene (Ja, det er Lillepus, Chloe og Dioz, det), kunne jeg ikke se, og når jeg tenkte over det, hadde jeg ikke sett dem på en stund heller. Jeg gikk ut i kattegården for å se etter dem, men der var det heller ingen småpuser. «Nei, så ligger de vel i senga da», tenkte jeg og gikk mot soverommet. Så langt kom jeg ikke, for da jeg gikk forbi badet så jeg noe svart, noe grått, og noe brunt i øyekroken. Jeg rygget et par skritt, og forstod brått hvorfor det hadde vært så stille på stua!

Et slikt påfunn måtte selvsagt dokumenteres, så i stedet for å rydde opp etter dem, listet jeg meg for å hente kameraet… Deretter tok jeg bilde av syndebukkene etter tur:

 

 

 

 

 

 

 

Man kan jo rett og lett ikke bli irritert. Jeg lurer dog på om det var så lurt med disse dorullene som har «dobbelt så mye på rullen»…

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...