Posts Tagged ‘Katt’
Ugangspuser
Jeg satt på stua, chatta på facebook, klikket meg rundt på diverse forum, og ante fred og ingen fare. Alt var stille og rolig…
STILLE OG ROLIG?? «Her er det noe som ikke stemmer», tenkte jeg, og begynte å se meg rundt. Småpusene (Ja, det er Lillepus, Chloe og Dioz, det), kunne jeg ikke se, og når jeg tenkte over det, hadde jeg ikke sett dem på en stund heller. Jeg gikk ut i kattegården for å se etter dem, men der var det heller ingen småpuser. «Nei, så ligger de vel i senga da», tenkte jeg og gikk mot soverommet. Så langt kom jeg ikke, for da jeg gikk forbi badet så jeg noe svart, noe grått, og noe brunt i øyekroken. Jeg rygget et par skritt, og forstod brått hvorfor det hadde vært så stille på stua!
Et slikt påfunn måtte selvsagt dokumenteres, så i stedet for å rydde opp etter dem, listet jeg meg for å hente kameraet… Deretter tok jeg bilde av syndebukkene etter tur:
Man kan jo rett og lett ikke bli irritert. Jeg lurer dog på om det var så lurt med disse dorullene som har «dobbelt så mye på rullen»…
«Jeg har savnet deg, bikkja mi»
Beardisen har jo vært noen dager hos Mamma, mens Pia har vært hos meg. Det er koselig å ha Pia her, spesielt for Tinka, men det var godt å få hjem trollene våre også!
Lillepus var så glad for å få hjem bikkjene sine! I hele går kveld lå hun inntil Carlisha. Hun holdt rundt, og holdt fast, rullet seg rundt oppå henne, og gnidde seg inntil, mens hun malte fornøyd.
Lykke for Lillepus
«Bikkja mi! Jeg har savnet deg!»
Til slutt fikk jeg «være med» på kosen, jeg også
For et par dager siden ble bloggen «Borti Svingen» 2 ÅR!
Mye har skjedd i løpet av de to årene, både på godt og vondt. Noen har vi måttet ta farvel med, andre er kommet til. Dere har sett Lillepus vokse opp, og dere ventet på Dioz samen med meg. Dere har kommet med oppmuntrende ord gjennom vanskelige dager med dårlige kattemager, og syke hunder. Dere har fulgt Tinka i både anfall, og store seiere, slik som 10-års dagen hennes. Dere har latt meg dele bilder, og være stolt av de jeg har aller mest kjær. Jeg har blitt kjent med herlige folk, og fått flere nye venner.
Jeg vil takke alle som følger bloggen min, og alle som gir meg tilbakemeldinger. Jeg setter SÅ stor pris på dere!
En stor takk til sponsorer som har latt meg holde konkurranser, og teste produkter, som jeg og dyrene aldri hadde hatt råd til å kjøpe selv! (Flere produktester kommer forresten snart!)
Tusen tusen takk 
Balsam for sjelen – kveldstur med Tinka og Lillepus
Nå har jeg, Tinka og Lillepus kommet hjem fra en koselig tur nede ved vannet.
Den begynte faktisk litt ubehagelig. Da vi kom ned dit var det fortsatt litt sol, og noen mennesker der nede. Jeg pleier å ha Lillepus i buret, til vi kommer ned på stranden, og får oversikt over evt. hunder som også er der. En dame, kom opp og begynte å spørre meg ut om hva jeg hadde i buret. Jeg sa jo at jeg hadde en katt i buret. Da fortsatte hun å spørre om hvor jeg skulle med katten, og hvorfor. Hun var både sur og uhøflig, så jeg begynte så smått å bli irritert. «Lillepusen min har da like stor rett til å være på stranda som alle andre», tenkte jeg.
I ett forsøk på å bryte den ukoselige stemningen spurte jeg om hun ville hilse på Lillepus. Det ville hun. Da Lillepus kom ut av buret, ble damen helt anderledes. Hun koste med Lillepus, skrøt av hvor fin sele hun hadde, og av halsbåndet som var merket med navn og nummer. Vi pratet litt, før jeg tok katten og hunden min, og ruslet videre.
Etterpå tenkte jeg på om damen kanskje mistenkte meg for å planlegge å sette igjen katten min der nede, eller rett og slett dumpe henne. Det er jo mye av det i disse dager, og det så kanskje litt mistenkelig ut, der jeg kom med katten i bur, og svingte inn på en folketom sti, inn i skogen. Det var helt rart hvordan damen gikk fra å være sur og uhøflig, til søt og blid, så fort hun fikk hilse på Lillepus.
Jeg tok noen bilder da vi kom frem til plassen der vi pleier å hvile. Innen vi kom dit hadde det begynt å bli skumring. Det er derfor både varierende lys og kvalitet på bildene. Noen er tatt med blits, andre uten.
Vakreste Tinka
Tatt nesten samtidig med det forrige, men uten blitz
Den halen sier vel noe slikt som «Jeg skal erobre Mjøsa!»
Lillepus hører noen andre mennesker. Andre mennesker, på HENNES strand!!
Man ser da hvertfall glade ører, og en hale…
Mitt favorittbilde
Det er noe spesielt med å ha med disse to på tur. Det er morsomt å gå tur med Beardisen, det er glede hele veien. Det samme er det med lille Dioz-vimsekopp. Det er liv og latter. Når jeg tar med Tinka og Lillepus er det ro. Vi bare rusler, koser oss, stopper opp nå og da for kos og godis, og rusler videre. Uten et ord. Jeg elsker disse turene. Det er vel det som må kalles «balsam for sjelen».
Should’ve been a cowboy
Jeg er helt sikker på at gutta gikk og nynnet på denne tidligere i dag:
I should’ve been a cowboy
I should’ve learned to rope and ride
Wearing my six-shooter riding my pony on a cattle drive
Stealing the young girl’s hearts
Just like Gene and Roy
Singing those campfire songs
Oh I should’ve been a cowboy
I might of had a sidekick with a funny name
Running wild through the hills chasing Jesse James
Ending up on the brink of danger
Riding shotgun for the Texas Rangers
Go west young man, haven’t you been told
California’s full of whiskey, women and gold
Sleeping out all night beneath the desert stars
With a dream in my eye and a prayer in my heart
Dioz’n:
Frisbee’n:
Så får det bli «cowgirls» neste gang…
Og etter ønske fra Mamma, om å «legge til en kul countrylåt», så må det jo selvsagt bli denne da:
Kjølig vær – Ingen hindring!
I dag er det sol ute, men veldig kjølig. Da jeg stod opp, gikk Dioz og Lillepus rett på døra, og mjauet. De skulle ut i kattegården! Jeg slapp de nå ut, og tenkte at de kommer vel inn igjen når de kjenner hvor kaldt det er. Lillepus fluffet opp pelsen sin til hun så ut som et stort og svart pinnsvin. Dioz prøvde også å bli pinnsvin for å holde varmen, men det ble ikke rare pinnsvinet. Han ble sittende å skjelve og mjaue surt. Men inn skulle han ikke.
Da var det bare en ting å gjøre:
Alle tre fikk på seg gensere, og fikk lekt og kost seg ute en god time, før jeg bestemte at de kunne komme inn igjen, og holde meg med selskap. Jeg har nemlig blitt forkjølet. Jeg har holdt på ute og ordnet i hagen de siste dagene, og har nok ikke hatt på meg varme nok klær. Det er da sommer, er det ikke??
Det har blitt lite blogging på meg disse dagene, og lite lesing av andres blogger. Jeg synes jeg måtte benytte meg av de fine dagene ute. Nå som det meste er unnagjort, skal vi komme i gang med blogging, og produkttester, igjen.
Men i dag skal vi ligge på sofaen, kose, slappe av, og vente på at forkjølelsen drar sin vei!
Håper dere hatt en fin pinsehelg!
Når Dioz drømmer
Jeg må bare begynne dette innlegget med et par bilder av en trøtt Dioz, bare fordi jeg synes han er så fin. Så lover jeg å komme til saken (drømmer og slik) om litt.
Jeg har ofte lurt på hva dyrene drømmer om. Til og med nyfødte valper drømmer jo, enda de har jo ikke har rukket å oppleve stort. Det er litt morsomt å gjette på hva dyrene drømmer om. I de aller fleste tilfellene tar jeg sikkert feil, men jeg er helt sikker på at Dioz sine drømmer av og til er slik som dette:
En annen ting som fikk meg til å le (Ja, enkel humor…): Om natten, mens vi andre sover, har Lillepus det gøy inne på stua. Hun har alltid vært veldig glad i teddybjørner. Rett som det er drar hun mine gamle bamser, som jeg ikke har klart å pakke vekk, ned fra hyllene, og leker med dem. Her en morgen når jeg stod opp, kunne det se ut som om Lillepus og «Ludvik» hadde hatt en litt for vill natt, med litt for mye catnip…
Jeg måtte le litt, da jeg fant «Ludvik» hengende over massasjesenteret med catnip 
Tannrens for Junior
Da Junior var på seniorsjekk, ble vi anbefalt å få fjernet tannsten på han. I det siste syntes jeg tannkjøttet hans helt bakerst hadde endret farge, og det var på tide å få bestillt time til tannbehandling.
Jeg ringte rundt og forhørte meg om priser hos ulike dyreklinikker. Stort sett lå prisene på 1300-1500 på klinikkene i området her, mens på klinikken på andre sida av Mjøsa, skulle de ha litt over 600 kroner for samme behandling. Dermed tok vi i dag morges turen over Mjøsbrua.
Junior sutret jo selvsagt det meste av veien dit. Tøffe gutter skal jo ikke sitte i bærebag!
Hos dyrlegen ble han veid til 4,3 kilo, lyttet på, og sjekket, før han ble lagt i narkose.
Han spaserte inn i armkroken til mamma, og segnet sammen
Dyrlegen foreslo at vi kunne gå ut mens hun utførste tannrensen. Jeg tror hun fikk inntrykk av at vi var litt overbeskyttende. Bare fordi vi ikke ville at han skulle sove på et kaldt dyrlegebord, og la et teppe under han. Kan ikke skjønne det…
Men jeg og Mamma ville bli og se på, og det fikk vi lov til. Dyrlegen viste oss hvor han hadde tannsten, og forklarte oss hva hun gjorde underveis. Veldig interessant, synes jeg.
Dyrlegen ga Junior en slags oppvåkningssprøyte, men sa også at vi måtte være forbredt på at han kom til å sove lenge. Jeg er jo vant til at oppvåkningssprøyter gjør det dyra våkner til ganske så med en gang. Junior var ikke å få kontakt med på omtrent tre timer etter vi kom hjem.
Lillepus passet godt på pasienten, mens han enda sov tungt.
Dioz og Lillepus lå hos Junior til han våknet
Etter tre timers tid begynte Junior såvidt å sjangle rundt på gulvet, og mente han skulle gå ut. Han klarte jo knapt å gå, men han syntes tydeligvis selv at han var i toppform.
Her har Junior flatet rett ut ved siden av Isha-bikkja, som lå og sov på gulvet
Dioz kom bort til Junior for å lukte på han. Dioz sin lille nese var nok til å dytte Junior over ende. Da skjønte nok Junior at det kanskje var best å gå til sengs. Og der har han ligget siden…
Junior har brukt lang tid på å kvikne til. 10 timer etterpå er han fortsatt ikke helt «med». Mamma sier at han brukte veldig lang tid på å våkne skikkelig da han ble kastrert også. Jeg måtte jo likevel ringe til dyrlegen og spørre om det virkelig var normalt, noe han mente det var. Jeg har servert Junior en liten skål med våtfór som han spiste, men bortsett fra det virker han innmari trøtt.
I de tilfellene hvor jeg har valget, skal kattene mine ha gassnarkose fra nå av. Lillepus og Chloe var jo i full sving igjen tre timer etter deres operasjon.
I følge enkelte artikler på nett har 8 av 10 katter over tre år problemer med tenner eller tannkjøtt, og tannsykdommen FORL kan sees hos 60-70% hos alle katter over to år. De vanligste årsakene til tannproblemer hos katt er skadde/brekte tenner, tannsten med påfølgende tannkjøttbetennelse, og FORL.
Kilder: Alfa-dyreklinikk.no og Purina
Det er godt å vite at Junior nå har fått fjernet den tannstenen han hadde, samt fått sjekket at alt stod bra til i munnen hans ellers også
Dere som er med i konkurransen: Trekningen kommer! Tid og energi har bare ikke strekt til enda.
Puss puss så får du en nuss!
Her hos oss har vi noen travle dager, og da blir det litt stille fra oss, både på vår blogg, og i andres kommentarfelt. Men dette er dere jo vant til. Regner med å være tilbake som normalt på mandag
I mellomtiden er det bare å sende inn bilder til konkurransen vår!
Jeg tenkte også jeg skulle tipse dere om at i mai har flere dyreklinikker fokus på munn- og tannhelse hos dyr. Tannproblemer er nok de lidelsene som ofte går lengst uoppdaget hos dyr. Det er vanskelig for oss eiere å oppdage, med mindre dyret viser symptomer som nedsatt apetitt, vanskeligheter med å tygge, kløing i fjeset, aggresjon ved berøring, hevelser osv. Ofte viser jo ikke dyret tegn til smerte i det hele tatt, selvom det egentlig har veldig vondt. De fleste av oss vet jo hvor vondt tannpine kan være…
Hos Vet Sentrum på Hamar kan du få gratis tannsjekk i hele mai. Deres tilbud gjelder hund, katt, kanin og gnager.
Bor du ett annet sted i landet og har hund, kan du benytte deg av samarbeidet mellom Pedigree og en rekke dyreklinikker rundt om i landet. Disse dyreklinikkene tilbyr også gratis tannsjekk i hele mai. HER kan du finne ut hvilke dyreklinikker som deltar på prosjektet i nærheten av der du bor.(Dette gjelder bare for hund)
Dioz synes også det er viktig med god tannhelse! (I alle fall klør det VELDIG i tennene om dagen…)
Ellers har jeg sydd ferdig en ny katteseng. Det er to kaniner som har bestillt denne, og den er noe større enn den jeg sydde til Dioz. Nå har jeg sendt bilder og mål til kaninene, så gjenstår det bare å se om de fortsatt vil kjøpe den.
Jeg har også sydd et par kattemyntekoseputer som skal høre til Dioz sin utstillingsseng. Det er nemlig slik man holder på med midt på natta, når man egentlig har tusenogtolv andre ting man burde ha gjort…
Jeg håper også at noen av dere kan gjøre meg en tjeneste.. Sparebanken Hedmark holder for tiden en konkurranse hvor de gir bort penger til ulike foreninger og lag. Hver stemme gir en tier, til foreningen du stemmer på. Dersom du ikke allerede har stemt på Sparebanken Hedmark sin konkurranse (det spiller ingen rolle om du har stemt på andre Sparebank 1 konkurranser), så hadde jeg blitt veldig glad om du ville stemme på Dyrebeskyttelsen avd. Hedmark!
Bare i løpet av sommermånedene i fjor tok DB. Avd. Hedmark seg av 60 forlatte kattunger. 2012 blir nok ikke anderledes. De trenger alle de stemmene/tierne de kan få!
(Du må «like» Sparebanken Hedmark sin facebookside for å stemme, men denne kan du jo bare «unlike» igjen når konkurransen avsluttes i slutten av mai).
Ha en fin helg
Fotokonkurranse: Vinn overaskelsespakke til hund eller katt.
Da er det på tide å sette i gang en liten konkurranse! Denne gangen tenkte jeg at det hadde vært koselig å se litt bilder igjen
Temaet for konkurransen er «Sammen«.
Om det er bilde av to eller flere dyr sammen, eller av deg sammen med dyret/dyrene dine, eller bare et bilde av ett dyr, tatt mens dere gjør noe sammen, spiller ingen rolle.
Premien er en liten overaskelsespakke, sponset av Bristols.no. Jeg har overaskelsespakke til både katt og hund, og jeg håper på å få gitt bort én av hver!
Fristen for å delta har jeg satt til lørdag 12. mai 2012.
For å delta:
Du kan sende bildet ditt på mail til bortisvingen@gmail.com, laste opp bildet på facebooksiden til bloggen, eller lage en bloggpost på din egen blogg, hvor du legger inn bildet ditt, og linker til konkurransen. Husk da på at du ikke må ha kopisperre på bloggen din!
Fortell gjerne litt om historien bak bildet, hvis du har lyst til det. Noter om du vil ha pakke til hund eller katt dersom du vinner.
Håper mange har lyst til å bli med! Noe av det koseligste jeg vet, er nemlig å se bildene dere sender inn til konkurranser!
Kattene tester: Laser Leke!
Laserleker til katter har blitt veldig populært. Samtidig er det mange som er veldig skeptiske til denne typen leker. Jeg var derfor veldig spent på å prøve Laser-Musa fra Cat it, som vi fikk i Sponsorpakken fra Bristols.no. Dette er, som navnet sier, et laserlys som lager en rød prikk på gulvet, som kattene elsker å jage rundt.
De som er skeptiske til laserleker er ofte bekymret for om laserlyset kan skade katten. Selvsagt skal man aldri lyse rett inn i øynene på katten (eller noe annet levende vesen), men etter å ha søkt rundt på nettet om info om dette har jeg forstått det slik at lasere som selges som leker ikke sterkere enn 1 milliwatt. Et menneske kan se inn i en laserstråle på 5 mW i omtrent ti sekunder før øyet tar varig skade av det. Ettersom man uansett aldri skal lyse rett i noens øyne, og aldri la barn leke med laserleker uten tilsyn, skulle ikke dette være noe problem. Man bør for sikkerhets skyld heller aldri bruke leken på fliser/underlag som reflekterer lyset.
Da synes jeg det er mere hold i det andre argumentet som ofte blir brukt mot laserleker, nemlig at katten kan bli veldig frustrert over å aldri kunne fange prikken, og dermed bli i overkant fiksert av den røde prikken og hvor den er, selv etter leken er over. Katter liker å fange et «bytte» som de kan ta å føle på. Laserprikken lar seg ikke fange, om de slår på den med foten, føler de jo ingenting!
Dette har dog ikke lagt noen demper på lekelysten til mine katter. I forkant av at vi brukte leken for første gang, leste jeg noen gode tips på internett:
- Avslutt ALLTID leken med å ta frem en annen leke som kattene fysisk kan fange! Dette er for at kattene skal avslutte leken med mestringsfølelse, i stedet for frustrasjon. Bruk gjerne favorittleken til katten, slik at du er sikker på å få deres oppmerksomhet. Dioz får fjærpinnen sin, Lillepus får sin lille røde plastikkball, mens Chloe får sin rosa fluffy lekeball.
- Gjør katten vant til at prikken kommer, og forsvinner, på samme sted. For eksempel på et bestemt sted på gulvet, eller ved din egen skotupp. Dermed slipper kattene å løpe huset rundt å lete etter den etter leken er avsluttet.
Jeg holder aldri på mer enn noen minutter om gangen, men i de minuttene er kattene på sitt aller mest aktive. Til og med Lillepus, som ikke er så lett å aktivisere, løper og hopper rundt etter den røde prikken. Det er jo super trim for henne, ettersom hun er på «slanker’n» og trenger all den mosjonen hun kan få! Jeg får kattene til å løpe rundt på gulvet, opp i sofaen, under bordet, over stoler osv.
Personlig synes jeg laserleken er innmari praktisk, fordi jeg kan leke med kattene fra sofaen! Selvom jeg sikkert kunne ha godt av litt mosjon jeg også…
Jeg kunne jo fortsette med å fortelle mer om hva kattene synes om Laserleken, men jeg synes en video forteller mer:
Vanligvis prøver jeg å leke med én om gangen, da er de absolutt mest aktive. For videoen sin skyld, var alle «kattungene» med her.
Lillepus har nok skjønt at det er en viss sammenheng mellom «musa» som jeg holder i hånden, og prikken på gulvet. Likevel synes hun det er morro.
Konklusjon: Cat it Lasermus er en artig leke, som kattene er veldig ivrige etter, og som stimulerer til aktivitet. Kjempefin for katter som trenger mosjon! Det er nok lurt å være litt bevisst på hvordan man styrer leken, og ikke minst på hvordan man avslutter den, samt på at ikke overdriver.
Pass På Pus
Dyreblogger.no
Bloglovin’
Instagrams
Kommentarer