En skikkelig fin helg

Jeg har hatt en fantastisk fin helg. Jeg har møtt herlige mennesker, og fått se, og kose med, alldeles nydelige dyr.

Helgen startet med en tur inn til Letohallen, hvor Adelkatten holdt utstilling. Jeg valgte å la mine katter stå over denne gangen, på grunn av de såre tannkjøttene de hadde i sommer. Ettersom jeg mistenker at det var en smitte de fikk sist de var på utstilling, vil jeg nødig risikere å gi det videre til andre. Dessuten vil jeg ikke stresse deres immunsystem. Selvom tannkjøttene er fine nå, velger jeg  gi dem noen ekstra måneder.

Litt kjipt var det å være spent på venge av egne katter, men det glemte jeg raskt når det var så mange andre fine katter å se på, folk og snakke med, og stands å titte i.

Jeg fikk blandt annet hilse på Dioz sin lille(halv)bror, på fem måneder. En Mini-Dioz! Jeg så mye av Dioz i uttrykket hans. Han var også kjempetrivelig!

 

Dioz sin lillebror malte da jeg holdt han, og koste seg med biter av bananpannekake, akkurat som storebror

 

«Lillebror»

 

Lillebror på dommerbordet. Like trygg og god som Dioz var da han var på utstilling.

 

Ei nydelig lita abyssinerjente <3

 

En fin liten guttebaby

 

 

Som en fin avslutning på en fin helg, fikk jeg hilse på noen veldig søte små!

 

*pludrer med sin mykeste valpestemme*

 

Slik kunne jo jeg sitti i flere dager, jeg.

 

 

 

Håper dere har hatt en like fin helg som jeg har 🙂

Her krysses fingre og labber for masse fint turvær i uken som kommer. Jeg er så glad for hver uke hvor vi kan gå tur i skogen og på jordene, uten å vasse i snø. Så fort snøen kommer blir turmulighetene så begrenset. Da blir det vanskelig å komme seg dit hvor hundene kan løpe løs.  Vi sier heller ikke nei til turkmaerater, dersom noen har lyst til å bli med oss (hint hint).

Ha en finfin uke!

Burpynten er ferdig!

Da er vi ferdig med burpynten, og «tilbehøret»!

 

Blyh har blå gardiner, hvitt underlag og tak, blå/hvit seng, og blå/hvit kattemyntekosepute.

 

 

 

Chloe og Lillepus har hvite gardiner, lilla underlag og tak, hvit/lilla seng, og lilla/hvite kattemyntekoseputer.

 

 

 

Jeg ringte de som styrer og steller med utstillingen, forklarte at vi skulle stille huskatter for første gang, og spurte om vi kunne bli plassert blandt Abyssinerne, slik at vi kom i nærheten av kjennsfolk. Det kunne vi! Så da vet dere hvor vi blir å finne, hvis dere skal dit på lørdagen.

KKMN sin katteutstilling

Forrige helg var det tid for utstilling i Trondheim igjen. De som er spesielt interessert har nok fått med seg både resultater og bilder på facebook allerede, siden jeg er så treg om dagen. Tiden går med på å passe kattefeller, hente og kjøre disse ville kattungene, og nyte synet av en viss liten «villkatt» som slett ikke er vill i det hele tatt.

Men bedre sent enn aldri 😀

 

Fredag pakket vi altså bagen og satte oss på toget nordover mot Trondheim.

 

Dioz ligger oppå bagen for å være sikker på at han ikke blir glemt

 

Ettersom Dioz sutra en del på veien hjem forrige gang, var jeg litt nervøs for hvordan han ville være på toget denne gangen. Sist gang var han jo bare 4 måneder gammel, nå er han jo nesten voksen. Togturen gikk kjempefint, uten noe særlig med lyd fra Dioz’n, og matmor var veldig lettet!

 

Her sitter vi på stasjonen i Trondheim og venter på å bli hentet

 

Vel fremme hos Toril fikk jeg og Dioz eget rom. Etter å ha knust en blomsterpotte, slo Dioz seg til ro. Det var godt for både to og firbeinte å komme seg til sengs 🙂

 

Sååå trøtt blir man av å være på tur! 

 

Det er ikke så ofte Dioz får være alenepus i senga, så det utnyttet han til det fulle. Hele natta lå han under dyna, helt inntil meg. Hver gang jeg rørte på meg, begynte han å male.

 

Begge utstillingsdagene gikk kjempefint. Dioz var rolig og snill både i, og utenfor, buret sitt.

 

Dioz’n i utstillingsburet sitt 

 

I en tilbudskurv med nedsatte varer til 20 kr, fant vi blandt annet denne utedressen:

 

Denne skal Dioz ha på når han blir kald ute i kattegården, men nekter å komme inn igjen.

 

Dioz oppe på dommerbordet lørdag:

 

 

 

 

 

Han fikk Exelent 1, og fin rosett 😀

 

 

Dioz på dommerbordet søndag:

 

 

 

 

 

Også på søndagen fikk han Exelent 1, og enda en fin sløyfe!

 

Jeg synes jo det er veldig rart at alle synes Dioz er så stor. Han er kanskje det til å være an Abyssiner, men jeg synes jo at han bare er en liten flis. En søt liten flis dog…

 

Jeg har jo irritert meg over at jeg aldri klarer å forstå håndskriften på kritikkskjemaene. Hva er vitsen med disse skjemaene, når ingen klarer å tyde hva som står?

Søndagens dommer skrev faktisk veldig tydelig. Dette er faktisk det første skjemaet jeg har klart å lese, og det må selvsagt vises frem:

 

 

En ganske så fin katt altså! Men det visste jeg jo allerede, jeg da… 😀

 

Viktigere enn det, er likevel hvor utrolig herlig og snill Dioz er å ha med å gjøre. Tog opp, buss hjem, sove på fremmed rom, mye sitting i bur, bli håndtert av fremmede… Dioz har ikke protestert på noe av det. Han har rett og slett oppført seg som en drøm hele helga 🙂

 

Tusen takk for en kjempefin helg, til vertskapet vårt, KKMN som holdt utstillingen, og alle de trivelige folka vi fikk snakket med! 🙂

 

Halvard med Dioz, Toril med søster Dixie 

LIRAK-utstillingen med Dioz

Da er jeg og Dioz hjemme fra en koselig dag på utstillingen til LIRAK. Vi har møtt mange koselige folk, skravlet, tittet, og lært en hel del.

Dioz forsvant inn i lekehuset sitt og sloknet med en gang vi kom hjem, og jeg har store planer om å slokne snart jeg også. Men bilder må man jo legge ut først!

 

Overblikk av hallen

 

Her er Dioz’en på plass i utstillingspburet sitt. Han liker sengen sin <3 

 

Vi fikk også møte Rosario, som er pappa’n til Dioz.

 

Han fikk masse fine slufser og pokaler, så det var nok bra! Men jeg skal ikke prøve meg på å gjengi resultater…

 

Dioz hilser på Pappa

 

Dioz på dommerbordet

 

Dioz ble Exelent 2, altså nummer to i klassen sin (guttepus 3-6 mndr). Dommeren mente ørene hans var for harmoniske (!). Han ville helst ha dem litt større mens han var i denne alderen, slik at de ville bli perfekte når han blir voksen. Kanskje det er noe i det? Kanskje han skulle hatt større ører? Slik at han hørte hva jeg sa nå og da?

Ellers hadde han mye bra og si om Dioz også 🙂

Vi synes jo selv at Dioz er verdens mest perfekte Abyssiner, med de mest perfekte ørene!

 


Dioz følger med på panelet (finalen)

 

Vi fikk også hilst på Tonje (Calaera.net), og hennes vakre pus:

 

Det var Bini sin første utstilling, og hun gjorde det kjempebra, kom til panelet og greier! Gratulerer Tonje! 

 

En annen pen pus jeg fikk snikt meg til å ta bilde av 🙂

 

Nå er det rett i seng for meg, før øynene detter igjen av seg selv! 🙂

Trønderkatten – Vår første katteutstilling

Da er jeg og dioz vel hjemme fetter en kjempefin helg i Trondheim! Jeg har kost meg veldig, og det tror jeg jammen Dioz har også!

Jeg har møtt så mange fine mennesker. Jeg fikk blandt annet møte Gro og Mari, som jeg har hatt kontakt med lenge via bloggene våre. Vi dro ut og spiste sammen lørdagskvelden. Ei venninne av Mari, som også var på katteustillingen, var også med. Herlige mennesker alle tre! Jeg har også blitt kjent med flere nye koselige folk 🙂

Jeg bodde jo hos Toril hele helgen, og fikk sove på kjøkkenet hennes, sammen med flere herlige pusekatter 🙂 (Dog det ble ikke så veldig mye soving den første natta, med en hyperaktiv Dixie i senga… )

Også har vi jo vært på utstilling da! Dette var min aller første katteutstilling, og jeg er mildt sagt forvirret over alt som foregikk, hva som skjedde, hvorfor, og hva i alle dager… Det som var viktigst for meg var jo hvor trygg og blid Dioz har vært gjennom det hele. To syvtimers bussturer, og to lange utstillingsdager, kunne jo fort blitt mye for en liten pusekatt, men han har vært så positiv og fin å ha med å gjøre!

 

Jeg har ikke vært så flink til å ta bilder, som det jeg burde ha vært. Hodet mitt har vært helt andre steder, når jeg først har vært så våken at hodet fungerte i det hele tatt (og det var slett ikke hele tiden). Men noen bilder, og litt video har det blitt.

 

Her er Dioz og Dixie i buret sitt:

 

 

De var begge veldig trygge og blide, til tross for alt styret rundt dem.

 

 

Dioz satt jo en del på fanget også, og ble klappet på av flere. Det syntes han var helt greit 🙂

 

Jeg synes jo dommerne rister, løfter og styrer fælt med disse kattene, men kattene ser ikke ut til å gjøre noe stort nummer ut av det.

 

Dioz under grunnbedømmelsen:

 

 

 

På søndag ble Dioz nominert til finalen, eller «panelet». Da må de sitte i bur, og vente på at dommerassistener skal komme å hente dem. Vi får altså ikke vise kattene selv.

 

Dioz venter på tur 

 

Finale er kjempegøy, synes Dioz! 

 

Trøtt liten gutt som «poserer» med sløyfene sine 

 

Jeg prøvde å få meg alle huskattbedømmelsene begge dager. Jeg har jo lyst til å stille ut mine egne, og tenkte det var greit å se litt hva det gikk ut på.

Her er Toril opp med sin huskatt, Svartfot:

 

 

Jeg fikk med meg at det legges vekt på blandt annet pels, proposjoner (uffda, Lillepus…), og gemytt. På denne videoen av Svartfot som vinner huskatt korthår – hankatter, hører man til slutt at dommeren sier «They are all number one in my heart» 🙂

 

 

Det var jo så mange fine katter der, at jeg burde jo ha løpt rundt og tatt bilde av dem alle. Likevel var det visst bare to katter, utenom abyssinerne, som fikk meg til å ta opp kameraet.

Den ene var en huskatt, som jeg, av en eller annen merkelig (eller kanskje ikke så merkelig) grunn, falt pladask for:

 

 

Den andre var Mari sin vakre Miley:

 

 

Mari sin Mandel ble forresten beste huskatt gutt i langhårsklassen! Gratulerer! 😀 (Mandel var litt for sjenert til at jeg fikk tatt bilde av han).

 

Flere har spurt om hva slags tanker jeg gjør meg etter min første katteutstilling, jeg som er vant med hundeutstillinger, og om det ga mersmak. Først må jeg jo si at jeg har veldig lyst til å oppleve flere utstillinger, og jeg har enda mer lyst til å prøve å ta med huskattene mine nå, enn jeg hadde før. Nå virker det ikke riktig så skummelt lenger.

For min del ble dagene veldig lange, ettersom man ikke har lov til å dra før det hele er over. Så på det punktet synes jeg hundeutstillinger har en klar fordel. På katteutstillinger så skriver dommerne bedømmelsen selv. Det var jo veldig rart for meg, som er vant til at man har egne skrivere til slik. Dette kan jo være grunnen til at bedømmelsene fra begge dagene er helt uleselige. Jeg tror jeg klarte å tyde ett ord eller to, og gjette meg frem til et par andre, men det ga ikke mye mening… Det er jo litt synd. Kritikken/bedømmelsen er jo viktigere enn selve premieringen.  Det var også mye mer uforutsigbart med tanke på når man skulle opp til bedømmelse, enn det jeg er vant til. Dommerne kunne visst flytte om på rekkefølgen uten særlig forvarsel.

Atmosføren på katteustillingen virket dog mye mer avslappet enn det den gjør på hundeutstillinger. Sansynligvis fordi kattene stort sett sitter i bur. Jeg så også mindre pelsstell enn det jeg trodde jeg ville se. De fleste hadde nok stelt kattene sine godt i forkant. På hundeutstillinger står jo de fleste med pelsbikkjer og børster og steller helt til de blir ropt opp.

Så det er mye å bli vant til.

 

Alt i alt, en slitsom, men veldig koselig og interessant helg! 🙂

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...