Trondheimstur for å hente Dioz!

Nå som alt begynner å falle på plass her hjemme, skal jeg jammen ta meg tid til å blogge mer regelmessig enn det jeg har gjort den siste måneden også. Jeg har jo så mange idéer, men det hjelper jo bare ikke, når tiden ikke strekker til. Jeg har blandt annet et par planer jeg gleder meg til å sette i gang med. Jeg har også mange blogger å oppdatere meg på! Det skal jeg kose meg med i kveld 🙂

Men først må jeg jo fortelle om vårt nye lille familiemedlem! Det har blitt så mange bilder av Dioz at jeg må dele opp i flere innlegg.

På fredag kjørte jeg, Tinka, Carlisha og Mamma av gårde til Toril i Trondheim, for å endelig hente hjem lille Dioz.

Dovrefjell 

 

Vi brukte omtrent fem timer hver vei, men hadde stort sett fine kjøreforhold. Vi kom frem til Trondheim litt over klokken 13.00.

 

 

Vel fremme hos Toril ble vi møtt av to veldig livlige små krabater. Jeg husker ikke helt, om jeg hilste pent på Toril, før jeg endte opp på gulvet med kameraet. Det er liksom vanskelig å skulle gjøre noe annet, med slike små i nærheten.

 

Mitt første møte med Dioz

 

Dioz og søsteren hans, Dixie Rose,  syntes at kameraveska mi var kjempemorsom! Det skal ikke mye til for å glede små kattunger.

 

 

 

 

Jeg synes jo at Dioz er verdens vakreste Abyssiner. Selvsagt er han det! Jeg må likevel si at Dixie Rose er noe av det søteste jeg har sett. Hun hadde et slik lite, nett og feminint fjes, med et vakkert uttrykk! 🙂

Jeg fikk også hilse på mamma’n deres:

 

 

I tillegg til kattungene, som selv sørget for at de ble lagt merke til, var det en annen kar som også fanget vår oppmerksomhet i det vi kom inn:

 

Svartfot, en stor og herlig pusegutt, som lå avslappet og tittet på oss. 

 

Etterhvert tok jeg inn reisebagen slik at Dioz skulle få bli litt vant til den, mens vi pratet og underskrev papirer. Det tok ikke lang tid før Dioz hadde krabbet inn i den.

 

 

Dioz og Dixie Rose syntes bagen var veldig fin å leke med:

 

 

 

Turen hjem føltes veldig lang. Dioz var nok enig, for han mjauet litt innimellom, hele veien hjem. Vi kom hjem rundt klokken ni på kvelden. Da var vi så slitne alle sammen, at etter Dioz hadde fått gjort seg litt kjent på katterommet, sovnet vi alle sammen 🙂

Dioz er en alldeles herlig pus. Han er nysgjerrig og tillitsfull, leken og kosete. Han har ikke gjort forsøk på å gjemme seg, eller springe vekk. Ikke fra hundene en gang. I går ville han ikke spise stort, og det bekymret meg litt, men i dag har han spist godt!

Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med denne lille pusegutten!

Jeg har jo tatt mange bilder etter vi kom hjem, og jeg har jo så mye å fortelle fra hvordan hans første dager har vært. Det blir dog ett nytt blogginnlegg 🙂

 

Bly med pusiball og Lillepus med bamsen

Siden jeg ikke er helt i form om dagen, er det litt stille på bloggen. Prosjekter og photoshoots må bare vente, for jeg har madrass på golvet og masser av velmenende små sykepleiere! Jeg er heldig 🙂

Mens jeg koser meg på gulvet med trolla, kan dere kose dere med pusebilder.

Dette er Bly, en av Mamma sine pusekatter:

Bly er en veldig makelig anlagt pusekatt, og hadde knapt forlatt dyna på tre dager. 

 

Bly har fått sin egen pusiball! 

 

Avslappet kar! 

 

Det blir spennende å se hva mine jenter synes om å dele hus med to guttepuser i vinter 🙂

 

Jeg har også tatt nye bilder av Lillepus og bamsen hennes. Den har hun hatt siden hun ble alene da hun var ca 4 uker gammel.  Når hun siter ved siden av den, er det lett å se hvor mye hun har vokst 🙂

 

Jeg har lagt link til gjettekonkurransen i sidekolonnen, slik at ingen glemmer å gjette! Det er kjempegøy å se at så mange har gjettet allerede! 😀

Jeg anbefaler dere å stikke innom Syster Åse sin blogg! Det er veldig spesiell og artig blogg som jeg akkurat har oppdaget selv. Hun baserer bloggen sin på gamle skoledagbøker, og alle som har vært fjorten år en gang, vil nok kjenne seg igjen. Jeg humrer og koser meg når jeg leser tilbakeblikkene hennes 🙂 Nå har hun en konkurranse på bloggen sin, og vi liker jo konkurranser, ikke sant? 😀

Nå skal jeg gjenerobre min madrass! Og det ikke bare ett troll jeg må beseire over for å få den tilbake. I skrivende stund er det 2 kattetroll og 2 bikkjetroll på madrassen jeg la der for meg selv!

Lykken er en skitten Beardisfot?

Lillepus har forelsket seg helt i foten til Carlisha. Den hårete Beardsifoten har vært en favoritt helt siden Lillepus var liten. De første bildene av Lillepus og hennes «store kjærlighet» kan du se her.

 

 Carlisha har gitt opp å flytte seg når Lillepus kommer. Lillepus flytter seg nemlig bare etter.

 

 

Pusefrøknene ble veid i dag. Chloe veier 2,3 kg, mens Lillepus veier 2,1. Da kan man jo lure på om Chloe er veldig liten, eller om det er Lillepus som er stor…

Ellers har jeg søkt på nettet etter IQ-tester for hunder, så nå skal jeg finne ut hvem av bikkjene som er glupest! Dette kan jo bli riktig spennende…

I morgen kommer Frisbee hjem. Carlisha er vasket og stelt, så forhåpentligvis vil Frisbee synes hun er altfor kjedelig å flørte med 😀

 

Pusiballer til pusijenter!

For en tid tilbake leste jeg om Myrteblogg sine pusiballer, som ble solgt til inntekt for hjemløse puser. Klart jentene måtte ha hjemmelagde pusiballer!

 

Photobucket

 

Det er så gøy å gi pusejentene nye leker. De blir like overbeigeistret hver gang!

Disse bildene ble tatt for omtrent en uke siden, jeg har bare vært innmari treg med å få lagt dem ut.

 

Photobucket

Chloe skal alltid bære rundt på baller. Hun er verre enn en hund til akkurat det.

 

Photobucket



Photobucket

Fjasepus!


Photobucket

«Hold deg unna MIN pusiball!»


Photobucket

«Glad i pusiballen min <3 «

 

Jeg skal snart skrive et innlegg om Chloe sin helse og mageproblemer. Jeg har ikke skrevet så mye om det tidligere, fordi jeg har ikke riktig visst hva jeg skal skrive. Det vet jeg vel ikke enda heller, men jeg skal nå gjøre et forsøk. Chloe sine udiagnostiserte mageproblemer er i aller høyeste grad en stor del av det man bekymrer seg over «Borti Svingen». Man lærer seg å sette pris på en finfin «pølsebajs»!

Jeg skal også skrive noe om Lillepus. Om den dårlige timingen hennes, dilemmaet som den dårlige timingen lagde for oss, og hva som ble enden på visa. Eller kanskje begynnelsen på en helt annen vise… Ting blir ikke helt som planlagt for den lille frøkna, men jeg tror det skal bli bra likevel 🙂

 

«Sofus» ble kastet ut av bilen like ved E6 på Furnes

Sent tirsdagskveld tikket denne meldingen inn på en av  Dyrebeskyttelsen Avd. Hedmark sine facebooksider:

 

 

Jeg ville jo aller helst ikke tro at det var sant, at det måtte jo være en misforståelse her ett sted. Det var det nok desverre ikke.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Til deg som kastet kattungen din ut av bilen, like ved E6 på Furnes.

 


Jeg aner ikke noe om omstendighetene som ledet opp til at du Tirsdag 26. juli, så deg nødt til å kaste kattungen din ut av bilen, like ved E6 på Furnes. Kanskje «glemte» du å steriliserte hunkatten din, og kanskje hun fikk et kattekull du ikke klarte å finne nye eiere til? Kanskje skaffet du deg en katt, uten å huske at du skulle på ferie noen uker senere? Kanskje du og ungene dine var gått lei av kattungen, nå som den hadde blitt litt større?

Jeg har tenkt og fundert, men jeg klarer bare ikke forstå hva som kan få mennesker til å gjøre slik. Hva tenkte du på? Trodde du at kattungen ville klare seg selv? Trodde du den ville være trygg, like ved en av de mest trafikkerte veiene i hele Hedmark? Eller brydde du deg ikke om det, kanskje?

Fikk du ikke en gang en vond klump i magen, et snev av dårlig samvittighet? Kjørte du bare videre, uten å så mye som å se i speilet?

Heldigvis var det noen andre som brukte bilspeilet, akkurat når du kastet ut kattungen. Det har sansynligvis reddet livet dens. Det var nok ikke en del av din plan, men disse menneskene tok det ansvaret du ga blaffen i. De varslet Dyrebeskyttelsen, og helt til klokken ett om natten holdt de øye med kattungen din. De snakket med den, og beroligget den helt til vi kom dit, klokken ett om natten.  Vi fant en kattunge som var tydelig preget av å bli kastet ut av en bil på et fremmed sted, revet bort fra alt den kjente, på en veldig brutal måte. Den var forvirret og skeptisk, men også kontaktsøkende og veldig sulten. Sulten tok snart overhånd, og den kom bort til oss.

Nå er kattungen din en av altfor mange pusekatter som så sårt trenger et nytt hjem!

Jeg håper at du ser dette, at du får vite at du ble sett da du kastet ut kattungen din fra bilen. Jeg håper at folk som kjenner igjen kattungen ser dette, og at du skammer deg. For det du gjorde var og grusomt og utilgivelig, uansett hva dine grunner var.

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Dette er altså «Sofus«, en alldeles nydelig liten herremann. Vi gjetter at han er omtrent 5 måneder gammel. Det er tydelig at han er vant til å være hos folk, da han er ren og pen, rund og god. Han er naturlig nok fortsatt litt skeptisk, men han er langt fra redd, så jeg tror dette ordner seg i løpet av noen dager.  Jeg fikk ta på han, og kose med han, uten problemer da jeg var på besøk i dag.

 

 

Sofus er nå i fosterhjem I Ringsaker, men trenger sårt et eget hjem, hvor han kan slå seg til ro, føle seg  trygg, og bli godt tatt vare på. Han trenger mennesker som vil være glad i han, kose med han og leke med han. Og aldri noensinne kaste han ut av en bil…

Hvis du kan gi Sofus et slikt hjem, så må du gi lyd fra deg! 🙂

 

 

Del gjerne dette innlegget med andre, slik at det er større sjanse for å finne et godt hjem til Sofus ganske snart. Han trenger virkelig det. Er man riktig heldig blir det også sett av noen som kjenner igjen «Sofus» » fra hans tidligere hjem…

 

«Sofus» er bare en av omtrent 60 kattunger DB avd. Hedmark har måttet ta seg av så langt i år, fordi folk ikke tar ansvar for kattene sine. Derfor trengs både fosterhjem og permanente hjem til disse kattene. Ta kontakt med Dyrebeskyttelsen Avd. Hedmark, hvis du kan hjelpe. Eventuelt kan du finne ditt lokallag på Dyrebeskyttelsen Norge sine sider.

Morro med fjær og full forvirring på Twitter

Ja altså, det er Lillepus som har det morro med fjær, mens jeg er forvirret på Twitter.

For et noen dager siden fikk Lillepus nemlig av gave fra Camilla, som driver Dyrenettbutikken.no. Den het «Morro med Jakt of Fjær«. Nederst på leken er en boks hvor man kan putte godbiter inni, slik at katten får godis mens den leker, øverst var det festet en fjær. Lillepus har ikke helt skjønt hele godbitkonseptet enda, men fjæra på toppen var skikkelig stas!

 

 

 

Det fulgte også med en ekstra fjær, som Lillepus selvsagt fikk tak i. Dermed var det juleaften og bursdag og alt, enda en gang!

 

 

 

Mens Lillepus koser seg med fjæra si, sitter jeg og prøver å finne ut av Twitter. Jeg leser jo en del om blogging og sosiale nettverk, og det viser seg at jeg er den eneste i verden som ikke er på Twitter. Jeg har forsøkt tidligere, men hver gang blir jeg så forvirra at jeg gir opp. Hvor finner man interessante folk og sider å følge? Søker jeg på «Hund», får jeg opp en hel del tyske sider, mens søker jeg på «katt» får jeg opp et band. I tillegg virker ikke «Finn venner» funksjonen, og dermed føler jeg meg veldig alene. Men denne gangen skal jeg holde ut til jeg skjønner det! Jeg har forsøkt å puste liv i min egen twitterprofil, og laget en egen twitterside for bloggen. Bloggen har fått egen «Følg meg på Twitter» knapp i sidekolonnen. Leg blir veldig glad hvis noen har linker til folk, blogger og sider som er verdt å følge! Jeg må jo følge noen, ellers skjønner alle at jeg var den siste i verden til å forstå meg på Twitter!

Vet du forresten hva en Pusiball er? Pusekattene fikk to pusiballer i posten her om dagen, en til hver av jentene. Kommer nok bilder av dem også etterhvert 🙂

Katter som absolutt ikke har tid til å posere!

Jeg sa at jeg skulle legge ut video av Chloe og Lillepus som absolutt ikke vil posere, og det skal jeg. Jeg hadde altså hengt opp stoff til bakgrunn, og tenkte jeg skulle ta noen nye fine bilder av dem. Pusejentene derimot hadde helt andre planer. Jeg vet ikke hvordan andres katter er, men mine katter sitter ikke på komando. Skal jeg ta bilder, og er kresen på hvordan bildene skal være, får  jeg værsågod vente til Chloe og Lillepus finner det for godt å samarbeide. Så da sitter jeg der da, på gulvet, men jeg hører på radio, nynner og synger til meg selv, og venter, og venter, mens jentene fjaser og leker, og har det kjempekult.

Her er da Chloe og Lillepus sin mening om hva «fotosettet» mitt passet aller best til:

 

 

Et par av bildene, som ble langt i fra portrettbilder, ble likevel ganske koselige.  Her et et par av bildene jeg tok mens jeg ventet på at pusejentene skulle roe seg.

 

 

 

«Hæ? Sa du no`??»


Til slutt, etter modellene mine hadde rast i fra seg, poserte de endelig litt for meg 🙂

 

Lillepus:

 

 

 

Chloe:

 

 

 

Flinke og fine jenter det 🙂

 

Håper dere får en flott uke!

Enda en liten tigerpus

De som har fulgt bloggen min en stund husker kanskje historien om Kattungen som ville bli en tiger?

Vel, denne kattungen hadde ikke ytret noe slik ønske, men ettersom det har regnet i hele dag, og jeg har kjedet meg, så måtte hun pent stille opp  likevel… Selvom jeg har brukt tigerdrakten på bloggbilder tidligere, så må jeg bare vise frem hvor fin Lillepusen var som tiger!

 

Photobucket

Liten forvirret tiger…

 

Aha! Jaktinstinkt!

 

Photobucket

Tigeren i sitt naturlige habitat?


Photobucket

 

 

Photobucket

Raaawr!


Photobucket

 

Men selv tigre kan bli litt redde i blandt. Denne lille tigeren fant et svært merkelig «dyr» som visstnok var litt skummelt til å begynne med…

 

 
Ha en flott uke! 🙂

Bilder av meg og Tinka/Lillepus

Det er jo ikke så ofte jeg får bli med på bildene på bloggen min, og bra er kanskje det. I går bestemte jeg meg likevel for å ta noen bilder som jeg selv var med på. Det blir gode minner senere.

Jeg har i grunn alltid vært flink til å knipse bilder av meg og Tinka, enten med kamera eller mobil. Helt siden Tinka var veldig ung har jeg jo vært innstillt på at jeg sansynligvis ikke kom til å få beholde henne så lenge, og da var det jo viktig å forevige alt vi gjorde, og alle steder vi var. Tinka har forlengst motbevist dystre spådommer, men det sitter fortsatt i. Jeg har derfor en hel haug med bilder av meg og Tinka, som jeg har tatt selv. «Jeg og Tinka venter utenfor Kiwi», «Jeg og Tinka på stranda», «Jeg og Tinka i sofaen», «Jeg og Tinka later som vi sover»… osv osv.

 

Her er da «Jeg og Tinka som poserer utenfor huset», tatt i går:

 

Photobucket

 

 

Beardisen er fortsatt altfor skitten til å bli med på bilder, etter vi testet luktfjerneren for et par dager siden.

 

Jeg hadde også lyst til å ta noen bilder av meg og Lillepus sammen, for det hadde jeg ikke i det hele tatt, og det kan jo være koselig å ha.

 

Lillepus funderer på om hun skal kose, eller bite meg i nesa.


Kooooos <3

 

Jeg har forresten allerede begynt å tenke på neste konkurranse her på bloggen. Kanskje noen har lagt merke til at det er kommet en ny logo under «sponsorer» i sidekolonnen? Det kan se ut som premiene først og fremst vil passe småhunder denne gangen. Har du ikke liten hund selv, vil premiene bli ypperlige gaver til noen som har. Gleder meg! 🙂

Enkle gleder (Lillepus med ny «leke»)

Jeg tenkte jeg skulle starte uka med bilder av Lillepus som har funnet enda en ny utradisjonell favorittleke 🙂 Tenk å kunne ha det så gøy med en plastikkbolle!


Spennende med noe nytt!!

 

 

Photobucket

Just chillin’!

 

Når enden er god…. 🙂

 

Jeg kom over en video i dag, hvor vi katteglade mennesker kanskje (eller mest sansynlig kanskje ikke) kan plukke opp noen tips til en eventuell datingvideo:

 


E-Harmony Video Bio – She Loves Cats – Watch more Funny Videos

 

Ekte eller ikke, jeg syntes den var ganske morsom 😀

 

Ha en flott uke alle sammen! 🙂

 

PS. For spesielt interesserte ligger «Tinka’s Story» nå ute på Toby’s Foundation sin hjemmeside. Selv om dette er en organisasjon hovedsaklig vinklet mot Australian Shepherd og epilepsi, spurte de om jeg ville bidra med Tinka’s historie. Dere som gidder å lese engelsk, og er interessert i den, kan finne historien her (<– trykk), litt ned på siden. Se etter bildet av velkjent og rar, men akk så herlig, Sheltiejente.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...