Leveringsalder for kattunger, og en liten Bildehistorie

Snart er det vår, og tid for kattunger igjen. Selvsagt ville det vært fantastisk dersom alle med huspuser kastrerte kattene sine, men det skjer nok ikke i år heller. Når kattungene først har kommet til verden, må man bare gjøre det beste ut av det, og gi de små den beste mulige starten på livet. Allerede kryr det av annonser hvor søte små kattunger gies bort. Desverre gies mange bort før de er tolv uker gamle.

De fleste som er opptatt av kattens beste, er vel i dag enige om at kattungene burde få være hos mor og søsken til de er tolv uker gamle. Blir de tatt for tidlig kan de bli agressive og utrygge som voksne, med alle de problemer det kan føre med seg (urenslighet, biting, kloring, ødelegging av inventar osv osv). Når de er åtte uker har de dessuten fortsatt mye å lære om det å være katt!

Da jeg så en annonse hvor kattunger, født i uke syv, skulle gies bort i uke fjorten, sendte jeg en høflig mail, hvor jeg forklarte dette med leveringsalder. Damen svarte høflig tilbake at hun hadde hatt x antall kattekull, og alltid hatt oppfølging av dyrlege, og at denne dyrlegen sa det var helt greit å gi vekk kattungene når de var åtte uker gamle.

Når selv dyrleger sier åtte uker, har man jo fint lite å slå i bordet med dersom man ikke har sikre kilder og god dokumentasjon. Jeg ringte derfor mattilsynet for å spørre hva de baserte sin anbefaling på, når de anbefaler tolv uker som leveringsalder.

Den første personen jeg kom til sa (sitat) : «Jeg trodde det var åtte uker jeg…». Deretter satte hun meg over til en annen person. Denne gangen kom jeg til en dyrlege, som sa at han alltid hadde anbefalt ti-tolv uker i sin praksis. Hvorfor visste han dog ikke helt, og hadde ikke ressurser til å sjekke opp hva mattilsynet baserte sin anbefaling på.

Han oppfordret meg til å skrive en mail til mattilsynet for å spørre, i håp om at mailen når noen som har tid, og kunskap, til å ta seg av forespørselen. Det skal jeg gjøre, og jeg skal selvsagt skrive om det, når jeg får svar.

Inntil det skjer, lurer jeg på om noen av dere har linker til gode kilder/dokumentasjon på hvorfor det er best for kattungen å være hos mor til den er  tolv uker?

 

Littegrann på siden av temaet (men bare litt…):

Som sagt har en åtte uker gammel kattunge fortsatt mye å lære om det å være katt. Hva med Lillepus da, som mistet mor og søsken da hun var fire uker?

Da jeg fant Lillepus med et bikkjebein tidligere i dag, ble jeg inspirert til å lage en liten bildehistorie…

 

page2

 

Det er altså ikke nok med at Lillepus bare skal drikke av bikkjeskåler, helst skal leke med bikkjeleker, liker å kjøre bil, klikkertrene, gå tur i bånd, og å sove i døråpningen sammen med bikkjene. Nå må jeg jammen begynne å gi henne bikkjebein også??

 

Puppies and Kittens

Det har vært stille her på bloggen et par dager nå. Jeg har rett og slett ikke hatt tid. En liten oppdatering av de siste dagene er vel på sin plass 🙂

Tinka fikk en mageinfeksjon, sansynligvis av de smertestillende tablettene hun fikk etter operasjonen. Litt irriterende, det var faktisk noe i hodet mitt som sa «NEI!» da hun fikk Metacam. Jeg klarte bare ikke å sette fingeren på det. Jeg tror hun har hatt en reaksjon på Metacam tidligere, og at det har jeg i bakhodet, selvom jeg ikke kan huske akkurat når, eller hvorfor hun fikk Metacam da.  Hun hadde diare, ville ikke ha mat, kastet opp, og hang med hodet. Dermed ble det dyrlegevakta på lørdagskvelden. Forhåpentligvis er hun på bedringens vei nå. Ellers er hun i fin form, og såret ser ut til å gro fint 🙂

Natt til søndag kjørte jeg mamma til flyplassen, og mens hun er i Spania for å hente valp, er jeg valpepasser.

Jeg har sitti mye inne hos Pia sine valper, og kost med de litt eldre valpene som også er her. I går var Pia sine valper 1 uke gamle, og da måtte de selvsagt fotograferes 🙂

 

 

 

Puppylove <3

 

 

 

I dag har Chloe vært med til Mamma sitt hus. I begynnelsen var hun litt forsiktig og unvikende ovenfor Mamma sine guttepuser, men det kom seg ganske fort, og  hun storkoste seg seg.  De er jo jevngamle og vokste opp sammen til de var tre mndr.  De løp rundt og rundt i huset, lekte, hoppet og spratt! 🙂

Et par bilder av kattepusene i sofaen:

 

 

 

I morgen kommer Mamma tilbake, og da reiser vi hjem igjen. Borte bra, hjemme best 🙂

Lett blanding: Om alenetid med hver hund, nydelig utsikt, og en hyggelig overaskelse!

Med tre hunder, synes jeg det er viktig at hver og en av dem føler seg sett, og at alle får alenetid med meg. Hver dag prøver jeg å ta en av dem enten med på en liten tur, trene litt triks, eller bare leke alene med den. Det tror jeg er koselig og viktig både for bikkja og meg.  Jeg har funnet ut at så lenge jeg ikke har mer enn fire hunder, føler jeg at jeg kan gi alle den alenetiden og oppmerksomheten de trenger. Blir det mer enn fire, blir det for mange. Da spiller det ingen rolle om det er fem, eller femten. En-to-tre-fire- for mange! Hadde vært spennede å høre om andre føler at de har noen øvre grense på antall dyr på samme måte som jeg har?

I ettermiddag var jeg og Carlisha på en liten tur, og utsikten var så nydelig at den vil jeg gjerne dele på bloggen min!

Her er hva som møtte oss da vi kom hjem… En stk fornærmet Junior.

Over til noe helt annet:

Jeg tar jo bilder av mine egne dyr i hytt og pine, hele tiden. Det må jo bli kjedelig å se bilder av de samme snutene hele tiden? Dessuten synes jeg det er gøy å ta bilder av noen andres dyr i blandt også. Her har jeg lekt paparazzi med mamma sine kattepuser, Bly og Bowler.

Mamman min er forøvrig verdens verste til å holde på hemmeligheter! Hun sa hun hadde en overaskelse til meg, men at jeg måtte vente 4-5 dager. Og jammen plumpet hun ut med at hun hadde kjøpt nytt kamera til meg! Gjett om jeg gleder meg da! Det jeg bruker nå, må jeg jo tape sammen hver gang jeg bytter batterier. Velbrukt! Så ja… GLEDER MEG! 😀

Infomøte om kattehold, og holdninger generelt

I kveld har jeg og Mamma vært på informasjonsmøte om kattehold, i regi av Dyrebeskyttelsen Norge Avd. Lillehammer. De tok for seg slike ting som vaksiner, ormekur, kastrering, sykdommer, og litt om kattehold generelt.

Det første Mamma hvisket til meg da vi kom inn var «Man ser at dette er kattemennesker, og ikke hundemennesker», hvorpå jeg, såklart, politisk korrekt som jeg er, bemerket at dette var da en særdeles diskriminerende uttalelse, mens jeg samtidig snudde drikkeflasken min så symbolet med «Gjøvik Hundeklubb» ikke skulle være så synlig.

Man kan spøke om det, men det å dra på møte om katter, med «kattefolk» er ukjent territorie for meg og Mamma. Vi er hundemennesker, katter har vi for å fange mus. Slik pleide det hvertfall å være.

Da jeg fikk katten Rufus, for 10 år siden visste jeg ikke så mye. Jeg har alltid hatt katter, så katt måtte jeg jo likevel ha. Han ble kastrert, men ikke fordi jeg ville «øke kattens status» ved å ikke bidra til flere kattunger, men fordi jeg hadde hørt at det var mindre sjanse for at han skulle dra hjemmefra. Litt for sent ute var vi nok, og Junior er et resultat av det. Et ganske så heldig resultat om jeg skal si det selv, flottere katt skal man lete lenge etter. Men det var et typisk «ukastrert jypling og hunkatt på p-piller» type uhell. Mens Rufus vokste opp som en overbeskyttet katt som gikk i sele, og var redd for mus, ble Junior sikkert sluppet ut alene altfor tidlig. Skikkelig fy-fy begge deler. Men begge disse kattene vokste opp til å bli så fine katter, at det ikke lenger var helt riktig å kalle meg 100% hundemenneske. En eller annen gang løpet av de siste ti årene ble det vekket et ønske om å lære mer om katter.

Jeg vet ikke helt når det begynte, eller hvorfor. Jeg vet at det hvertfall ikke var dyreforumene, hvor jeg, gang på gang, så naive og uvitende katteeiere ble nærmest halshugd, fordi de ikke hadde kastert katten sin, eller gitt den vaksine. Slik lukker folk ørene for, og det hjelper nok ikke i det hele tatt.  Jeg har mer tro på saklig informasjon, og at med saklig informasjon, kommer også bedre holdninger. Man kan ikke «prakke» på folk holdninger, men det kan man gjøre, er å informere. Mye av de feilene folk gjør, kommer av uvitenhet, og gammeldagse holdninger som rett og slett ikke er blitt oppdatert.  Da må man heller tenke litt pedagogisk, og sørge for at man ikke formulerer seg på en slik måte at folk lukker ørene.

Jeg kan fortsatt ikke så mye om katter, som om hunder. Dit kommer jeg nok aldri. Men jeg føler at jeg kan nok til å gjøre det aller viktigste riktig. De valgene jeg tar er på grunn av ting jeg vet, ikke fordi «det er da slik man alltid gjør det med katter», og jeg er åpen for å lære nye ting.

Tilbake til informasjonsmøtet i dag. De hadde en dyrlege som fortalte og svarte på spørsmål, det var mye nyttig informasjon, og jeg fikk svar på de spørsmålene jeg hadde. Ett skikkelig bra initiativ. Det ble også snakk om hvor tidlig man kan slippe ut kattunger uten tilsyn, når de har utviklet stedsans, og hvor ofte unge katter kommer på avveie. Nå har jeg hvertfall noe å slå i bordet med, når mamma kaller meg overbeskyttende, når jeg rusler rundt med lille Chloe i sele og bånd i sommer!

Lille Chloe 🙂

Kattene mine har jeg  forøvrig ikke  for å fange mus. Det ville i såfall vært svært mislykket, ettersom Junior har nok med å holde styr på tjeneren sin (meg), og musefangingen er nok mer en hobby han bedriver når han kjeder seg…

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...