Nommin: Vaksine, lek og hverdag

På tide med en oppdatering! Til tross for at jeg ikke har hatt overskudd til å legge ut noe på bloggen, så har jeg såvidt fått tatt litt bilder. Aller mest av Nommin min. Det er jo han som vokser og forandrer seg for hver uke, ja nesten for hver dag.

Det betyr jo ikke at de andre dyra ikke får oppmerksomhet. Før jeg opererte håndleddet var jeg på flere skiturer med Beardistrolla. Fordi både jeg og beardisen er så klønete når jeg har ski på bena, tar jeg med bare en om gangen.

 

Isha på skitur

 

Jeg har vært litt «modigere» når det gjelder å ta med Frisbee på tur også. Jeg har jo vært veldig redd for å overbelaste skuldra hans, men han er nå fint med på 3-4 km lange gåturer, uten å få problemer ett par dager senere. Det er godt.

 

31. januar dro vi til dyrlege med Nommin, for vaksine. Han hadde da DOBLET vekten sin, fra da jeg fikk han. Da han var hos dyrlegen fordi han var syk, veide han omtrent 5 kg. Denne gangen viste vekten 10,5 kg.

Dette er jo 3 uker siden, og han har vokst mye siden da.

 

Nommin venter på tur, og tittet opp på Mamma sin Wishy, som får sin vaksine

 

 

Ikke nok med at vi skulle ha han til å stå på bordet, men jammen skulle hun dyrlegedama stikke han også. Det var litt leit, syntes Nommin.

 

 

Etter en liten peptalk, gikk det bedre, og gutten ble i bedre humør. Han er ikke furt lenge om gangen.

 

 

Etter operasjonen ble det brått slutt på skiturer. All annen aktivitet også for øvrig, da jeg våknet opp med halsbetennelse og en skikkelig forkjølelse, i tillegg til en veldig hoven venstrehånd som blinket i rødt, blått og gult. Så ble man tilnærmet sengeliggende en liten periode. Det kunne jo brått blitt litt krise, med en 3 mndr gammel valp i hus. Men Nommin min er så snill så snill.

Dagene hans bestod av å leke med storebror Frisbee (Herre verden for en flott storebror og «barnevakt» han har vært!), samt at han måtte jo ta sin del av den post-operative omsorgen.

 

 

Man skulle jo tro at det kanskje ble kjedelig for en liten valp, når mennesket bare ligger på sofaen. Nommin min er innmari flink til å aktivisere seg selv. Når han ikke leker med Frisbee eller meg, leker han gjerne for seg selv. Han løper rundt med baller og bamser, drar dem etter seg, kaster dem i lufta, og har det riktig så gøy.

«Arvegodset», i form av Tinka sin rosa grisebamse, og hennes utrolig høylydte pipelekeslange, er favorittlekene. På forhånd visste jeg ikke helt hvordan jeg ville føle det at noen adre lekte med Tinka sine leker. Hun var jo så gnien på lekene sine. Jeg er litt overasket over at jeg synes det er helt greit. Faktisk synes jeg det er utrolig herlig at gulvet er fylt med leker igjen. Jeg smiler når jeg snubler i bamser og baller. Slik var det da Tinka lekte også. Før Nommin kom hadde lekene liggende urørt i flere måneder. Sårt, pent og ryddig i lekekassa. Nå ligger de slengt utover hele huset, og det er så greit!

 

Nomminkveldskos

 

Aaah, jeg er jo så forelsket i valpen min, at det er ikke måte på. Han blir mer og mer collie for hver dag. Han synger og prater som en skikkelig collie, og når han smiler med hele fjeset, smelter jeg som smør, selvom klokken er åtte om morran og Nommin akkurat har vekt meg ved å sprinte opp i senga; «Lillepusen tar meg, Lillepusen tar meg». Sånn skjer nemlig, når Nommin forstyrrer Lillepus mens hun er på do.

Jeg løper etter Nommin mens jeg plukker ymse ut av munnen hans. «Nei», burde jeg si…. Men før jeg kommer så langt, blir jeg bare helt varm om hjertet, og istedet er ordene som kommer ut, mer i retning av «Herreguuuud så fin du er, valpen min! Jeg er så glad i deg!»

Joda… og jeg som trodde jeg hadde fornuften i behold, når det gjelder hundeholdet mitt.

 

Etter noen dager med syk matmor, begynte jeg å synes litt synd på flinke valpen, og var redd han fikk atfor lite å gjøre. vi dro derfor på «valpeslipp» på Lillehammer. Der fikk nommin leke med ei innmari søt tollerjente. Hun var omtrent en uke yngre, og mye nettere og raskere, enn klumpen min.

 

 

 

Det var nok stor stas å få lekt litt, og han var helt utslitt resten av kvelden.

 

Forrige helg var jeg og Sissel på en aaaltfor lang sverigetur, for å hente hjem lille Ulrik til Norge. Ulrik er en sheltievalp fra Kennel Cronys. Før han dro videre til sine fórverter, hadde Mamma han hjemme hos seg i ett par dager.

 

Ulrik likte godt å sove i senga! (Foto: Mamma)

Ulrik fikk også lekt med Nommin, da Mamma satt «barnevakt» for han. Mamma fortalte at Nommin var veldig god og snill med lille Ulrik, og var forsiktig og omtenksom med den mye mindre lekekameraten.

 

(Bilder lånt av Sunborne Kennel sin fb-side)

 

Mens Nommin lekte med Ulrik, var jeg og Isha på tur.

 

(Mobillbilde) 

 

Vi har også hatt besøk av Mima, collietispa vi hentet samtidig med Nommin. Nommin og Mima koste seg veldig sammen. Endelig en lekekamerat på samme størrelse! Håper jeg fikk noen fine bilder verdt å dele, men det får bli ett nytt innlegg.

 

Jeg vil komme med en liten blogganbefaling før jeg avslutter. Steiro Zoo er en ganske ny dyreblogg, om mennesker og dyr, som har det med å snike seg inn i hjertet ditt. Nå er jeg kanskje ikke helt objektiv, da jeg «falt for» disse damene for mange år siden, men jeg tror absolutt denne bloggen er verdt å legge til på «følg-listen» deres!

 

Ha en fin helg, kos dere 🙂

Beardistroll, nysnø og synkronløping

For ett par dager siden, var det en sånn grå og kald dag, hvor man i utgangspunktet ikke ser noen grunn til være mere ute enn nødvendig. Ja, med mindre man er beardistroll, og akkurat har fått nyss om at det ligger et tynt lag med nysnø på jordene. Det får nemlig beardsitroll sommerfugler i magen av. Den eneste måten å få bukt med disse sprudlende følelsene på, er å få løpe av hjertens lyst, slikke snøfugg fra snuten, og la nysnøen sprute i det man farer over med voldsom fart!

 

 photo blogg1_zpsc16452c8.jpg

Nomnom nysnø

 

 photo blogg7_zps56569446.jpg

 Full-Fart-Frisbee

 

 photo blogg5_zps160e35e1.jpg

Frisbee

 

 photo blogg4_zpsa8057733.jpg

Carlisha-mi

 

blogg6

 Ishebikkje = Svevebikkje

 

Beardisen ser for øvrig ut til å ha startet med en sport kalt «synkronløping». Man skulle tro at dette krevde sitt av planlegging og øvelse, men det faller seg visst helt naturlig, bare man er like glade og opprømte.

 

 photo blogg2_zps3b1c37c7.jpg

Synkronløping 1

 

Sykronløping 2

 

Synkronløping 3

 

 photo blogg3_zpsce7e8c2a.jpg

Synkronløping 4

 

 

Når vi så kommer hjem, er det alltid ei som synes vi har vært borte altfor lenge…

 photo blogg1_zps1b84d837.jpg

 

 

Håper dere har en fin uke. Kos dere 🙂

Kitty-Bubbles !

Ute er det sur vind, og våt snø. Derfor var det så heldig at pakken med IncrediBubbles kom akkurat i går! Da hadde vi underholdning resten av dagen.

IncrediBubbles er som såpebobler, bare at de ikke er laget av såpevann, og de sprekker ikke så lett. Disse boblene kan dulte borti vegger, gulv og poter uten å sprekke.

 

 

Jeg hadde opprinnelig tenkt å bruke disse til konkurransepremier, så jeg får prøve å spare et par av pakkene til over nyttår.

Jeg og pusekattene hadde det artig i flere timer med disse boblene. Når sant skal sies, hadde nok jeg det minst like artig som kattene!

Enkle gleder for enkle sjeler, vet du 🙂

 

 

En finfin ettermiddag! 🙂

Jeg må også få si at det er innmari koselig at så mange gleder seg med meg, når bra ting skjer med dyra mine. Jeg føler at kommentarene jeg fikk på forrige innlegg, om at vi kanskje, endelig, har funnet noe som kan hjelpe pusene, kom fra hjertet! Tusen takk. Dere er nå gromme!

Jeg har bare ikke fått somlet meg til å svare alle enda. Boblene tok helt overhånd (/blush)!

Mitt første symaskin prosjekt – En PUSEPOSE

Jeg har fått symaskin! En tidlig bursdagsgave fra Mamma. Jeg har jo ønsket meg symaskin lenge. Jeg får jo så mange gode idéer hvor jeg trenger ting jeg ikke har! Nå skal det sies at det står heller dårlig til med både kreativitet og syferdigheter her i huset. Jeg tok «Kunst og Håndverk» som valgfag på skolen, fordi jeg visste at i det faget var det ingen som hadde forventninger til meg. Men symaskin, det ville jeg altså ha.

Etter å ha brukt over en time på å få på tråd på spolen (er det ikke det det heter?), og få over- og undetråd riktig på plass, gikk jeg i gang med mitt første prosjekt. Planlegging er like oppskrytt som bruksanvisninger, så jeg visste ikke helt hva skulle sy. Noe til kattene, det visste jeg. «Det vil de sikkert ha, da blir de sikkert glad – og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!»

Noen sider ble litt lange, andre ble korte. Det ble litt klumpete her, og litt ujevnt der. Sømmen bar tydelig preg at at sydamen ikke hadde «øvelseskjørt» på en stund. Det vel omtrent ti år siden jeg sist satt ved en symaskin, og antall forsøk jeg har gjort på å sy med maskin kan telles på en hånd. Jeg har dessuten aldri operert slikt maskineri uten at noen hadde overoppsyn med meg. Så dette var spennende!

Pusefrøknene mine er noen herlige sjeler. Samme hva jeg gir dem viser de en utrolig takknemlighet. Så da jeg la mitt ferdige produkt på gulvet, ble de helt i hundre over den «flotte» nye saken de hadde fått!

Her kommer et aldri så lite skrytebilderas av mitt første symaskinprosjekt – En PUSEPOSE!

 

Photobucket

Hva er detta for noe a?

 

Photobucket

Finner du no inni der eller?

 

Photobucket

Min tur!

 

Photobucket

 Kosepose! 

 

Photobucket

Den er opptatt joooo 🙁

 

Photobucket

Ah, endelig min tur igjen! 

 

Photobucket

Bakholdsangrep! 

 

Photobucket

Ha deg vekk!! MIN PUSEPOSE! 

 

Photobucket
Kanskje det er plass til begge to?

Posen er åpen i andre enden også, slik at om en pusefrøken sperrer inngangen, kan den andre fortsatt komme seg ut.

 

Både Lillepus og Tinka har vært hos dyrlegen i dag. Tinka fikk skylla ørene sine med en vannballong, og vi tok prøve av ørevoksen hennes, for å se hva det er vi har med å gjøre. Svarene på prøven får vi om noen dager. Ørebetennelsen er borte, men siden de ikke er så lenge siden forrige gang hun hadde ørebetennelse, tar vi ingen unødvendige sjanser.

Lillepus ble undersøkt, og vi snakket litt om veien videre. Foreløpig skal jeg holde henne på den maten hun allerede får (Specific Food Allergy Management), men om hun blir verre, eller ikke blir bedre snart, må vi tenke på medisinering. Lillepus har jo allerede fått flere antibiotikakurer, og derfor er vi litt skeptiske til å gi henne enda flere.

Lillepus veier nå akkurat det samme som Chloe. Chloe er fortsatt høyere, men Lillepus er en bred og lang sak…

 

I morgen (torsdag) går fristen får konkurransen ut. Så hvis du fortsatt ikke har sendt inn ditt bidrag, er det snart på tide 😀

Det er slett ikke pappesker – Det er et ekte prinsessepus-slott!

For det utrenede øye ser dette kanskje ut som en haug med gamle pappesker…

 

 

Det er det altså ikke! Det er et slott! Et fantastisk slott for ekte prinsessepuser! Nemlig.

 

Chloe poserer utenfor slottet sitt

 

Lillepus i hovedsalen

 

Chloe i slottskorridoren

 

Selvsagt måtte jeg filme prinsessepusene som fjaser med slottet sitt:

 

 

Så da vet du hva du kan gjøre hvis du har veldig aktive kattepuser, samt altfor mange tomme pappesker! Slik bedriver hvertfall vi tiden med, når vi ikke får sove 🙂

Katter som absolutt ikke har tid til å posere!

Jeg sa at jeg skulle legge ut video av Chloe og Lillepus som absolutt ikke vil posere, og det skal jeg. Jeg hadde altså hengt opp stoff til bakgrunn, og tenkte jeg skulle ta noen nye fine bilder av dem. Pusejentene derimot hadde helt andre planer. Jeg vet ikke hvordan andres katter er, men mine katter sitter ikke på komando. Skal jeg ta bilder, og er kresen på hvordan bildene skal være, får  jeg værsågod vente til Chloe og Lillepus finner det for godt å samarbeide. Så da sitter jeg der da, på gulvet, men jeg hører på radio, nynner og synger til meg selv, og venter, og venter, mens jentene fjaser og leker, og har det kjempekult.

Her er da Chloe og Lillepus sin mening om hva «fotosettet» mitt passet aller best til:

 

 

Et par av bildene, som ble langt i fra portrettbilder, ble likevel ganske koselige.  Her et et par av bildene jeg tok mens jeg ventet på at pusejentene skulle roe seg.

 

 

 

«Hæ? Sa du no`??»


Til slutt, etter modellene mine hadde rast i fra seg, poserte de endelig litt for meg 🙂

 

Lillepus:

 

 

 

Chloe:

 

 

 

Flinke og fine jenter det 🙂

 

Håper dere får en flott uke!

Enkle gleder (Lillepus med ny «leke»)

Jeg tenkte jeg skulle starte uka med bilder av Lillepus som har funnet enda en ny utradisjonell favorittleke 🙂 Tenk å kunne ha det så gøy med en plastikkbolle!


Spennende med noe nytt!!

 

 

Photobucket

Just chillin’!

 

Når enden er god…. 🙂

 

Jeg kom over en video i dag, hvor vi katteglade mennesker kanskje (eller mest sansynlig kanskje ikke) kan plukke opp noen tips til en eventuell datingvideo:

 


E-Harmony Video Bio – She Loves Cats – Watch more Funny Videos

 

Ekte eller ikke, jeg syntes den var ganske morsom 😀

 

Ha en flott uke alle sammen! 🙂

 

PS. For spesielt interesserte ligger «Tinka’s Story» nå ute på Toby’s Foundation sin hjemmeside. Selv om dette er en organisasjon hovedsaklig vinklet mot Australian Shepherd og epilepsi, spurte de om jeg ville bidra med Tinka’s historie. Dere som gidder å lese engelsk, og er interessert i den, kan finne historien her (<– trykk), litt ned på siden. Se etter bildet av velkjent og rar, men akk så herlig, Sheltiejente.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...