Bikkjetroll i Solnedgang

Det var jo egentlig ikke Frisbee sin tur til å være med meg alene i dag. Det bare ble slik, siden Pia har løpetid, og Frisbee derfor ikke kunne være hos Mamma. Han er jo skikkelig gutt, må vite, og skikkelige gutter lar ikke små søte løpetisper være i fred, enda så sinna tispene blir! Dermed kjørte jeg Tinka og Carlisha til «barnevakten», og tok med meg Frisbee ned til Mjøsa.

Jeg og Frisbee hadde en kjempefin kveldstur. Jeg ser at Frisbee koser seg når han får være alenehund litt. Da er han verdens godeste og lydigste bikkjetroll! ikke at han ikke er god til vanlig, men da skal han jo gjerne showe litt for jentene.

Da vi gikk langs Mjøsa var det en nydelig solnedgang, som bare ble rødere og flottere etterhvert som vi gikk.

 

 

 

 

 

Bildene er kanskje litt mørke, men det var nå akkurat slik det var. Jeg synes bildene ble fine. Jeg kan liksom kjenne den kalde høstkvelden, og roen jeg kjente der nede, når jeg ser på dem.

Perfeksjonisten i meg tenkte et øyeblikk at jeg skulle jo hatt potetmel i skjegget hans og på bena, slik at de fine bildene ikke ble ødelagt av at bikkjetrollet akkurat hadde vasset i vannet. Så ombestemte jeg meg. Bildene er perfekte de. Jeg vet hvor mye jobb det er å holde føtter og skjegg på Frisbee fint. Det er ikke noe ro over det. Et småskittent bikkjetroll, med vått skjegg derimot… Det er lykke 🙂

Morgentur ved vannet

Jeg er ingen morgenfugl, det vet jo alle som kjenner meg, eller har sett når på døgnet jeg oppdaterer bloggen min. Men de dagene jeg er våken tidlig, så tidlig at jeg har følelsen av at jeg er den eneste i hele verden som er våken, da er det litt koselig likevel. Da har jeg en sang som jeg alltid spiller, som jeg synes er koselig å starte dagen med.

I dag var en slik morgen. Tidlig i dag morges var jeg og bikkjene nede på stranda. Det er deilig å være der før alle turgåerne kommer. Det var forresten ikke så mye strand igjen, på grunn av flommen. Vannet gikk nesten helt opp til skogkanten.

Frisbee er jo rimelig treg om morran, og var langt i fra overbegeistret over å måtte ut av huset så tidlig på dagen. Jeg skal være heldig om jeg får han ut for å tisse før lunchtider, så treg er han.

 

Et lite morgenbad hjelper på

Photobucket

Photobucket

 

Photobucket

Forfriskende!

 

Fine jenter holder seg bare i vannkanten:

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

Carlisha plasker og koser seg

 

Photobucket

Tinka

 

Photobucket

Hvordan kan man være morgengretten med så mange trær å «ta seg av»??

 

Photobucket

Lykkelige haler rett til værs 🙂

 

Jeg tror noen vet hva jeg har i lomma…

Photobucket

 

Photobucket

Typisk Tinka, og den store nesa hennes …

Sheltiejentene mine ved Mjøsa

Beardistrolla er fortsatt hos Mamma, så etter å ha brukt meste av dagen på å ta igjen tapt søvn, benyttet jeg sjansen til å ta med Sheltiejentene ut på en liten rusletur ved Mjøsa. Selvsagt hadde vi med kamera, og jeg har lyst til  å dele et par bilder jeg synes ble ganske koselige 🙂

Verdens beste Sheltiejenter (synes jeg jo selv), Tinka og Pia:

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

I morgen kommer Beardistrolla hjem. Det blir nok litt godt. De har vært på «avlastningshjem» lenge nok nå 🙂

Et bilde av Chloe er forresten med i finalen til nettdyret sin fotokonkurranse denne måneden, og som alltid, blir jeg så glad for de stemmene vi kan få! Hvis du vil stemme kan du trkke HER. Bildet av Chloe er bilde nummer 10! 😀

Ønsker dere alle en fin uke! 🙂

Frisbee: Årets første Mjøsbad

I dag har Frisbee tatt årets første Mjøsbad! Han koste seg veldig i vannet. Frisbee liker best å holde på inne på grunna. Vasse, legge seg, rulle seg rundt i vannet, plaske, riste seg… så starte på nytt igjen 🙂

Jeg hadde jo ikke tenkt å bade, men jeg var ganske våt etterpå, jeg også. Frisbee er nemlig veldig inkluderende når han bader. Vil jeg ikke uti vannet selv, er han snill nok til å  hoppe opp på meg, og gni seg inntil meg, slik at jeg også skal bli klissvåt, og dermed ta del i gleden hans 🙂

 

Tur nede ved Mjøsstranda, bare jeg og Tinka

ENDELIG begynner Tinka å bli bedre i magen. Diarsanyl gjør som regel jobben sin når Zoolac ikke virker. Krysser fingerene for at fortsetter å gå rette veien 🙂

Det er så dumt at man liksom «må» innom Zoolac, før dyrlegen synes det er greit med Diarsanyl. Jeg skjønner jo at de har sine retningslinjer og personlige meninger, men etter så mange runder med mageproblemer som Tinka har hatt, vet jeg jo hva som virker, og ikke. Toppen av dumhet når det kommer til dyrleger og formaliteter, var likevel da jeg ringte etter epilepsimedisin, og dyrlegevikaren insisterte på å se bikkja, slik at jeg ikke jukset til meg medisinen. Forventet han at Tinka skulle ha et anfall på bordet hans da eller? Hvertfall fikk de inn nesten 400 kr på det. For medisin måtte vi jo ha.

Nok om det… 🙂

I dag har vært en slik dag hvor man skulle funnet frem skiene og tatt turen til fjells. Det gjorde ikke jeg. De siste 15 årene har jeg vel bare hatt ski på bena en gang, og det så slik ut:

 

Plutselig får jeg for meg at jeg skal gå på ski igjen. Det kan bli i morgen, eller om 20 år. Det vet man bare ikke. Det ble hvertfall ikke i dag.

I stedet har jeg og Tinka vært på en liten tur uten Beardistroll. Jeg tør ikke slippe henne løs sammen med dem enda pga. operasjonssåret. Tinka trives i grunn aller best med å være meg og henne. Da går vi og prater og tar livet med ro.

 

 

 

 

 

Ha en fortsatt flott helg! 🙂

Kveldstur ved Mjøsa (bilder)

Jeg, Carlisha, Tinka og Frisbee har vært på kveldstur nede ved Mjøsa (med mamma sitt kamera)

Frisbee og Carlisha poserer

Tinka koser seg i vannkanten

Frisbee

Frisbee og Carlisha

Tinka, liten linselus:

Beardistroll i solnedgang:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...