Tilbake på jobb + Kaninen Josefine

I dag har jeg vært på jobb hos Lina for første gang på lenge! Jeg fikk legen min til å forandre sykemeldingen min til aktiv sykemelding istedet, og det var kjempekoselig å komme tilbake. Med aktiv sykemelding kan jeg være på jobb, men ungå de tunge løftene og det som involverer mest tøy og bøy, samtidig med at Lina (sjefen min) ikke behøver å tilpasse dagen etter meg.  Å oppnå den følelsen av å gjøre noe, at man fortsatt «er med», er blitt veldig viktig for meg.

Dagen i dag startet ganske hektisk, med en kattunge som falt i do (ah ikke spør…), og det var litt av en utfordring å komme seg på jobb når man har en mildt sag upålitelig bil. Med litt hjelp, og en over normalt fleksibel sjef, gikk det jo bra til slutt likevel, og det var deilig å komme seg på jobb og slappe av! 😀

Fikk også hilse på hennes nyeste familiemedlen, Josefine. Søte fine skapningen! Hun skal få pryde blogginlegget mitt i dag! 🙂

 

 

 

Litt om det å være sykemeldt

Jeg har jo ikke skrevet så mye om at jeg er sykemeldt  her inne på bloggen, men nå har jo flere spurt om hvorfor jeg er sykemeldt, hvordan jeg har det, og hva som skjer o.l så da kan jeg jo like godt skrive et lite innlegg 🙂
Det er altså musklene og leddene som ikke er helt gode. Etter flere lege- og revmatolog besøk, og flere mer eller mindre gjennomtenkte diagnoser nevnt, så har de altså ikke helt bestemt seg for akkurat hva det er, og hvorfor ting er som de er.

Noen dager er helt greie, mens andre dager er ikke greie i det hele tatt. Når jeg tidligere hørte om folk som gikk sykemeldt over lengre tid, så tenkte jeg mest på hvor kjipt det måtte være å ha vondt hele tiden. Joda, det er ganske kjipt, men det jeg har funnet ut nå, etter å ha vært sykemeldt lenge selv, er at det handler like mye om andre ting. Ting jeg ikke tenkte på da.

Jeg synes følelsen av å ikke gjøre noe var ganske lei. Følte meg innmari «lat», selvom jeg ikke hadde noe alternativ.  Man hører jo om hvor farlig det er for psyken å bare bli gående hjemme.  Heldigvis fikk jeg  et tilbud på FRISK gjennom Helse Sør-Øst, og det hjalp masse på den følelsen. Der er jeg 3 dager i uka, og trives veldig godt. Tilbudet er tilpasset hver enkelt, og for meg består det mye av opptrening (balanse, styrke o.l) og såkalte «mestringsgrupper», hvor vi får mange tips om bl.a. smertemestring og stressmestring.

Døgnrytmen er jo et kapitel for seg. Noen ganger vil bare ikke kroppen roe seg, enda så trøtt hodet er. Det stressa jeg en del med. En ergoterapeut sa til meg at om jeg stresser med å ha en fin døgnrytme hele tiden, så vil det bare gjøre vondt verre. Hvis kroppen er vrang, er det ikke mye man får gjort med det, av og til må man bare være glad for den hvilen man får, uansett når på døgnet det er. Om døgnrytmen glipper i blandt så er det faktisk ok. Dette justerer seg jo mye selv etter begynte på FRISK. Hvis jeg har time der tidlig på dagen så er jeg ofte trøtt på kvelden 🙂

En annen ting er jo at jeg faktisk savner jobben(e) min(e), spesielt jobben hos Lina. Eller aller mest bare Lina. Jeg jo heldig som har et sånt forhold til jobben(e) min(e). Det virker som mange andre langtidssykemeldte vet at de ikke kan gå tilbake til jobben de hadde, for da vil de bare bli syke igjen. Da kan jeg tenke meg at veien fremover blir enda vanskeligere.

Også er det jo selvsagt det at jeg kjeder meg. Jeg trives jo godt hjemme, i selskap med bikkjetrolla, men noen dager skal jeg innrømme at blir vel lange. Det blir mye internett og filmer og andre hjemmeting. Å lære Isha-bikkja noen enkle triks er et flott tidsfordriv, for det tar tid det! :p  Også liker jeg jo godt å ta bilder, og bruke laaang tid på å redigere dem. Heldigvis var jeg ikke noe friluftsmenneske som lengtet etter lange skogsturer og fjellklatring før heller, så jeg har flere inne-hobbyer å underholde meg selv med. 🙂

En annen følelse som sniker seg på av og til, er følelsen av å ha gjort noe «galt», noe jeg ikke burde. Som i kveld, da jeg og Tinka koste oss på agilitytrening. Er det lov når man er sykemeldt da? Hvor bra er det «lov» å ha det? Jeg vet jo at alt av veiledere og leger jeg har snakket med oppmuntrer til å prøve å gjøre ting man er glad i av og til, selv om det betyr at man blir  dårligere etterpå. Det er så viktig for psyken. Likevel klarer jeg ikke helt å riste av meg den følelsen av at jeg skal jo helst kun gjøre øvelser jeg er blitt gitt, og andre ting som er bra for kroppen min, og kun det. Men så er det jo noe med det, at denne tiden, er jo også en del av livet mitt. Siden man ikke vet hvor langvarig eller kortvarig dette blir, er det skummelt å sette hele livet på vent også.

Jeg er utrolig glad for at jeg har bikkjetrolla mine. De er riktignok tålmodige som få, men opp av senga og ut av huset må jeg nå hver dag uansett. Det er liksom vanskelig å bli liggende i senga når man har 3 troll som sitter ved siden av senga og løfter forventningsfullt på øra hver gang jeg åpner øynene :p

… og har et par kattetroll som maser etter mat, siden de har revet matskåla i løpet av natta, og de kan jo ikke spise av gulvet må vite… (mumlenoeomklumsetebortskjemtekattetroll)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...