LP-konkurranse med Tinka

I går var vi altfor slitne til å skrive referat fra selv LP-konkurransen, men nå som vi har fått slappet av, skal dere få se hvordan det gikk med oss.

 

Vi ble delt opp i tre grupper for fellesdekk, så når det var vår tur var vi i grunn veldig klare for å dekke. Derfor ble vi litt småredde da det viste seg at vi skulle jo selvsagt vise frem tennene først. Det var vi jo ikke klare for! Vi satt allerede på rekke og rad, og det var for sent å stikke av nå. Ikke nok med at dommeren var hankjønn, han hadde caps på også! Stort verre enn det, kunne det vel ikke bli, tenkte jeg, og så for meg Tinka ligge på ryggen og krølle seg sammen til en ball, slik hun gjorde på trening for en uke siden.

«Er hunden klar»,  sa dommeren, og rev meg meg ut av mine marerittstanker om hvordan Tinka ville oppføre seg. «Ja?», sa jeg usikkert. Dommern bøyde seg ned til Tinka, dro opp leppene hennes, og vips så var det hele over, før hverken jeg eller Tinka egentlig skjønte hva som hadde skjedd.

 

 

Ti poeng, og full pott! Jeg tror det hele gikk så fort, og uten noe nøling eller kløning fra dommerens side, så forstod Tinka rett og slett ikke hva som holdt på å skje, før det var for sent å protestere. Jeg var utrolig lettet, da vi endelig begynte på fellesdekken.

 

 

Jeg synes det gikk greit nok med de fleste øvelsene. Dekk fra holdt var Tinka dog ikke særlig interessert i. Gresset var vått og ekkelt, og hun syntes det var bare tull. Hun hadde jo tross alt allerede ligget i to minutter under fellesdekken. Det får da være måte på, mente hun.  På flere av øvelsene fikk vi trekk for avslutningen, altså utgangsstillingen. Tinka er jo vant til å sitte foran meg, ikke ved siden av. Dermed ble et par skjeve sitter, og dobbeltkommandoer.

 

Tinka stod faktisk, på «stå under marjs». Hun snudde seg dog etter meg da jeg skulle gå bak henne. Det fikk vi trekk for, men bare det at hun ikke satte seg med en gang hun fikk beskjed om å stå, var i grunn en liten seier i seg selv.

 

Tinka venter på inkallingen

 

Jeg synes Tinka var veldig flink, jeg. Dette er jo helt anderledes enn alt hun har holdt på med tidligere. Ikke bare måtte nye ting læres inn, men gamle vaner og mønstre måtte brytes. Alt på én uke.

Vi endte opp med 144,5 poeng totalt, og en andreplass! Det må man da si seg fornøyd med!

Vi fikk til og med premie! En 10-kilos sekk med hundemat fra Hills.

 

Premieutdeling

 

Fra venstre: første plass, andre plass og tredje plass. De som vant var innmari flinke, og hunden var så blid og glad gjennom alle øvelsene. Kjempegøy å se på!


 

Da har vi prøvd det. Når jeg ser tilbake på vår én ukes lange LP-karriere, kan jeg nok forstå hvorfor noen synes dette er en givende sport å holde på med. Det handler mye om samarbeid, og man kommer nok absolutt lengst med positiv trening, og en hund som er lykkelig og oppmerksom. For Tinka, som vil ha fart, springing, og hopping, blir nok LP for tregt og tørt. Jeg kan være enig med henne, selvom LP passer min kondis mye bedre enn agility… Men gøy har vi hatt det, denne uka!

Så… Hva skal vi finne på å prøve nå da? Rally-lydighet? Freestyle?

En uke med LP

Noen har kanskje lagt merke til at det har vært stille her en ukes tid. Vi har nemlig trent lydighet, jeg og Tinka. Vi har jo aldri gått LP. Det har ikke vært «vår greie». Vi har syntes det har sett både tørt, kjedelig og strengt ut, så det har vi holdt oss unna. Likevel fikk vi det for oss, at vi skulle være med når Lillehammer Brukshundklubb arrangerte LP-konkurranse i dag, 17. juni.

Dermed startet vår én ukes lange LP-karriere…

Fredag 8. juni bestemte vi oss for å melde oss på. Lørdag og søndag ble brukt til å tenke på at vi burde vel egentlig google oss frem til hva slags øvelser vi burde lære oss.

Mandag 11. juni, dro vi på LP-trening, og fikk vite hva slags øvelser vi måtte øve på. Tinka la seg på ryggen, og krøllet seg sammen, når «dommeren» skulle se på tennene hennes, hun gikk skjevt på plass, satte seg et par meter unna meg i utgangsstilling, stå under marsj hadde vi nå aldri prøvd på, ei heller avstandskommandering. Vi fikk gått gjennom programmet (på vår amatørmessige måte) én gang , før en hyggelig dame satte opp agilityhindre inne i hallen. Da var alle LP-øvelser glemt, og det ble agility på oss resten av økten.

Dermed var mennesketrollet satt ut av spill tirsdag 12. juni, og onsdag 13. juni, så det ble hviledager.

 Torsdag 14. juni var vi på Biri på trening/sosialisering. Jeg fikk 3-4 personer til å se på tennene til Tinka, noe hun fortsatt slet med. Vi fikk også prøvd oss på en liten fellesdekk, og noe av LP-programmet. Resten av programmet måtte vi hoppe over «fordi det har vi ikke prøvd enda».

Fredag 15. juni ble det noen økter ute i hagen. Vi prøvde oss på innkalling, og avstandskommandering. Tinka skjønte ikke helt poenget med noen av dem. Og hadde sine egne meninger om hvordan disse øvelsene skulle være.

Lørdag 16. juni hadde vi også noen økter ute, hvor vi øvde på «stå under marsj». Tinka syntes jo at jeg var innmari teit. Hvorfor skal hun stå, når det fungerer utmerket å sitte?

I løpet av lørdagskvelden hadde vi klart alle øvelsene sånn nogenlunde hvertfall én gang, men det er jo en kjent sak at det hunden kan i sin egen hage, kan den ikke nødvendigvis når den er andre steder. Hvertfall når hunden ikke kan øvelsen annet enn på slump, hjemme heller. Dessuten hadde vi ikke fått øvd skikkelig på tannvisning. Tinka har jo aldri likt at fremmede kommer i nærheten av henne, og hvertfall ikke at de tar på henne. Hun trekker seg, fjaser, legger seg på ryggen og pyser seg til. Jeg tror det er mere vranghet enn noe annet.

 

Tinka venter på tur på konkurransedagen, og får tiden til å gå ved å tigge godis.

 

En liten oppsummering av øvelsene, og hva Tinka mener om dem:

 

Visning av tenner: 

(Øvelsen starter med hundene i utgangsstilling. Dommeren stiller seg ca. 5 meter fra ekvipasjene, med front mot disse, og spør om de er klare. Så går dommeren bort til den første av ekvipasjene, føreren kommanderer hunden ”bli”, og dommeren skal nå kontrollere hundens bitt. Alle må prøves i denne øvelsen før eventuell videre deltagelse)

«Hva skal de andre folka drive og blande seg borti for? Dette har de da ingenting med, det er jo jeg og du som trener, Carina!»

 

Fellesdekk, 2 minutter:

Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand, ca. 3 meter mellom hver ekvipasje. På ordre skal førerne gi kommando for dekk, og på fornyet ordre kommandere bli. Førerne forlater hundene ca. 20 meter, og skal på ordre gjøre helt om og holdt og, synlig for hundene, stå vendt mot disse i 2 minutter. Tiden starter når førerne står vendt mot hundene. Etter at tiden er ute får førerne ordre om å gå tilbake og gjøre helt om og holdt ca. 2 skritt bak hundene. Førerne får deretter ordre om å gå inntil hundene, og på fornyet ordre kommanderes hundene i utgangstilling.

«Du kan gå å legge deg på det våte ekle gresset selv, du!»

 

Lineføring

Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. Linen skal holdes i førerens venstre hånd. Hunden skal føres i fritt hengende line på førerens venstre
side, med hodet eller skulderen på høyde med førerens venstre ben, og villig følge føreren. Øvelsen skal inneholde vanlig marsj med vendinger og holdt, sakte marsj og springmarsj uten vendinger. Hunden skal raskt og uten kommando innta utgangsstilling når føreren gjør holdt.

«Bånd?? På MEG?? HAHA, det blir for dumt mor!»

 

Dekk fra holdt

Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. På ordre går ekvipasjenca. 10 meter fri ved foten. På ordre, gjør føreren holdt, kommanderer hunden til å dekke, og går deretter ca. 10 meter fra den liggende hunden. Føreren får deretter ordre om å gå tilbake og gjøre helt om og holdt ca. 2 skritt bak hunden. Føreren får deretter ordre om å gå inntil hunden, og på fornyet ordre kommanderer føreren hunden i utgangsstilling.

«Næmmen i alle dager, sa ikke du akkurat at jeg sku’ SITTE når du stoppet?? Dessuten er gesset fortsatt vått og ekkelt.»

 

Inkalling fra sitt

Øvelsen starter med hunden sittende ved førerens venstre side. På ordre kommanderer føreren hunden til å bli sittende. På ny ordre går føreren ca. 15 meter fra hunden og gjør helt om og holdt. Føreren får så ordre om å kalle inn hunden til utgangsstilling.

«Nå er du lat nå! Kan ikke du heller komme til meg? Eller i det minste møte meg på halvveien??»

 

Stå under marsj

Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. På ordre går ekvipasjenca. 10 meter fri ved foten til anvist sted hvor føreren kommanderer hunden til å stå under marsj. Føreren fortsetter marsjen ca. 10 meter og gjør på ordre helt om og holdt. På ordre går føreren tilbake og gjør helt om og holdt ca. 2 skritt bak hunden. På ny ordre går føreren inntil hunden og tar denne med seg til en ca. 3 meters marsj, og på ny ordre gjøres holdt.

«Dette er absolutt det dummeste jeg har vært med på. Her i huset SITTER man. Det har fungert utmerket i ti år, og vil fungere utmerket i ti år til! Basta!»

 

Hopp over hinder

Øvelsen starter med hunden i utgangstilling ca. 3 – 5 meter fra hinderet og vendt mot hinderet. På ordre kommanderer føreren hunden til å bli og går ved siden av hinderet og gjør helt om og holdt ca. 3 – 5 meter bak hinderet. På ny ordre kalles hunden inn over hinderet til utgangstilling.

«Hvor er resten av hinderne??»

 

Kontroll over hunden på avstand

Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling. På ordre kommanderer føreren hunden til å bli og går til anvist plass ca. 2 meter fra hunden. Fører blir anvist når stillingsforandringer skal skje. Hunden skal forandre stilling 3 ganger, og hver av stillingene holdes i ca. 3 sekunder. Siste stilling skal være dekk. Føreren får deretter ordre om å gå tilbake og gjøre helt om og holdt ca. 2 skritt bak hunden. Føreren får så ordre om å gå inntil hunden. På ny ordre kommanderes hunden i utgangsstilling.

«Hva var det at det var? Sitt, dekk, Rull rundt!? Den er grei!» 

 

Uansett hva Tinka måtte mene og synes om øvelsene, så kom søndagen, og vi dro av gårde til Lillehammer, med et overordnet mål for dagen: Vi vil ikke nulle på tannvisning!

 

Nesten vår tur til å vise frem tenner…

 

Flere bilder, og mer om hvordan det gikk på selve konkurransen kommer i nytt innlegg 🙂

 

Ryggøvelser og bilder av treningskameratene mine

Jeg har begynt å trene ryggen min igjen. Det er et treningsprogram som tar omtrent en halvtime hver dag. Meningen er å styrke muskler i ryggen, samt kjernemuskulatur, slik at disse forhåpentligvis vil avlaste de vonde muskelene jeg har. Hensikten er at jeg skal få mindre vondt. Jeg begynte med disse øvelsene i fjor, og det gikk riktig så bra helt til NAV somlet og jeg mistet oppfølgningen min, og dermed også mye av motivasjonen. (Jeg skal dog ikke surve om det på bloggen min, før jeg tøffer meg opp nok til å surve til de som faktisk har med det å gjøre. Det er jeg nemlig litt for pysete til.)

Nå har jeg hatt en periode med mye vondt i ryggen igjen, og har funnet ut at skal det bli noe ordnings, må jeg hvertfall prøve!

Jeg er ikke noe glad i disse øvelsene. Jeg blir sliten, og det gjør kjempevondt! Hvertfall i begynnelsen, til kroppen min vender seg til dem igjen. Målet mitt er å holde ut en måned, men jeg må ta dag for dag. Dere må gjerne spørre meg flere ganger den neste måneden, om jeg har vært flink å gjøre ryggøvelsene mine. Selv om min største forpliktelse er ovenfor meg selv, hjelper det at andre vet om mine planer, og spør hvordan det går!

Jeg merket dog at første gangen jeg gjorde øvelsene nå, gikk det bedre enn første gangen jeg gjorde dem i fjor. Det er jo positivt, men jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg skulle være i bedre form og sterkere i ryggen, nå enn i fjor. Jeg skjønte altså ingenting… helt til jeg reiste meg for hundredeogførtiåttende gang den dagen, for å henge opp igjen gardinene Lillepus hadde dratt ned…

Nå er det altså gjort, jeg har fortalt hele verden (jaja, litt overdriving er lov for motivasjonens skyld) at jeg skal trene ryggen min hver dag! Jeg har også en elipsemaskin, som skal være fin og skånsom for ryggen å trene på. Jeg synes jeg har vært ganske flink til å bruke den, men her er det rom for forbedring!

 

Jeg synes ikke noe om å legge ut blogginnlegg uten bilder. Derfor har jeg tatt noen bilder av treningskameratene mine!

 

«Hvis jeg tar venstre pedal, så tar du høyre»

 

Hold balansen! 

 

Strike a pose! 

 

Jeg synes det er morro å ta slike bilder som de jeg tok av Frisbee og Tinka her. Det er tydelig at for dem betyr «bli» ikke bare å blir hvor de er, men også å holde stillingen.Jeg ser at de jobber hardt med å holde balansen, og at det er en utfordring for dem. De pedalene rører tross alt på seg når de blir tråkket på. Det som er virkelig gøy er å se hvor stolte de blir når de mestrer det (og det gjør de som regel), og hvor ivrige de er etter å bli plassert i en ny stilling. Utfordringer er kult, og godis er enda kulere! Carlisha er ikke slik. Jeg tror ikke hun har samme tillit til meg som disse to har. Frisbee og Tinka stoler på at hvis jeg ber dem gjøre noe, er det helt ufarlig. Carlisha er ikke helt sikker på akkurat det enda!

Pusekattene  jobber for fjær og småballer. Ingen skal si at jeg har kravstore modeller!

 

Klar for treningsstudioet nå?

 

«Ehm.. Du tuller nå vel?»

 

Tinka er, etter min mening, den mest fornuftige av oss alle…

 

Jeg og treningskameratene mine ønsker alle en fin mandag! 😀

Utstilling- og Miljøtrening med Tinka-min

I dag har jeg og Tinka vært på utstilling- og miljøtrening, og det var så koselig! Det har regnet i nesten hele dag, så jeg var i tvil om jeg i det hele tatt skulle orke å dra. De to timene vi var på trening kom det likevel ikke en eneste regndråpe, og vi hadde det kjempegøy!

Vi var ikke så mange idag, men jeg knipset jo noen bilder av de som var der.

 

Tinka tenkte nok sitt da vi for en gangs skyld skulle dra bort uten Beardistroll, og noe av det første hun så da hun hoppet ut av bilen, var denne gladsaken 😀

 

Hun er en 15 mndr gammel brun Beardisfrøken. Hun var så blid og trivelig! Det er forresten vanlig at Beardiser på denne alderen er mye lysere enn det de vil bli senere. Se på ørene hennes, hvor brune og fine de er.

 

Søt Colliegutt. Også veldig glad! 

 

Tinka var litt skeptisk, men hilse, DET skulle hun! 

 

Bølla (Mamma sin hund) er helt avrøytet, og jeg fikk beskjed om å holde meg til hodebilder.

 

Geir og Mac. Blir litt syk etter å ha Collie igjen, ja… Tinka ble helt besatt av den grønne godbitposen til Geir, og plutselig var ikke hunden min så lojal som jeg trodde hun var…

 

Tinka skal jo aldri bli utstillingshund, så mens de andre trente på å stå pent, drev Tinka med sine helt egne ting:

 

«Sitte Bamse»

 

«Rulle rundt»

 

«Gå i sirkel»

 

Vi dro dit for å kose oss, så er det dette Tinka koser seg aller mest med, ja, så får hun holde på med det da 😀

 

Når vi liksom skal trene utstilling og gå fint, gjør Mamma bare narr av oss uansett. Tinka kan nemlig ikke trave… Hun bare bumper bortover.

 

Men hun får bare gjøre narr, for slik kontakt under «fri ved fot» er verdt mere for meg enn lange svevende steg, TENK! 

 

Tinka trenger alenetid med meg i blandt, hun trenger det mer enn de andre. Beardistrolla er jo glad i hverandre, og i Tinka, mens Tinka er bare glad i meg (Ja, og i godbitposen til Geir da). Hun er så oppmerksom når det er bare henne og meg, og jeg ser øynene hennes lyser opp av glede 🙂

I kveld er Tinka sliten og fornøyd. Det er Beardisen også, som har fått være sammen i hele ettermiddag. Det var nok stas med gjenforening!

Som vanlig har jeg lagt en link i sidekolonnen til konkurransen vi har gående, ellers blir den så fort borte, og vanskelig å finne blandt andre bloggposter. Håper du vil sende inn et bidrag 😀

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...