Infomøte om kattehold, og holdninger generelt

I kveld har jeg og Mamma vært på informasjonsmøte om kattehold, i regi av Dyrebeskyttelsen Norge Avd. Lillehammer. De tok for seg slike ting som vaksiner, ormekur, kastrering, sykdommer, og litt om kattehold generelt.

Det første Mamma hvisket til meg da vi kom inn var «Man ser at dette er kattemennesker, og ikke hundemennesker», hvorpå jeg, såklart, politisk korrekt som jeg er, bemerket at dette var da en særdeles diskriminerende uttalelse, mens jeg samtidig snudde drikkeflasken min så symbolet med «Gjøvik Hundeklubb» ikke skulle være så synlig.

Man kan spøke om det, men det å dra på møte om katter, med «kattefolk» er ukjent territorie for meg og Mamma. Vi er hundemennesker, katter har vi for å fange mus. Slik pleide det hvertfall å være.

Da jeg fikk katten Rufus, for 10 år siden visste jeg ikke så mye. Jeg har alltid hatt katter, så katt måtte jeg jo likevel ha. Han ble kastrert, men ikke fordi jeg ville «øke kattens status» ved å ikke bidra til flere kattunger, men fordi jeg hadde hørt at det var mindre sjanse for at han skulle dra hjemmefra. Litt for sent ute var vi nok, og Junior er et resultat av det. Et ganske så heldig resultat om jeg skal si det selv, flottere katt skal man lete lenge etter. Men det var et typisk «ukastrert jypling og hunkatt på p-piller» type uhell. Mens Rufus vokste opp som en overbeskyttet katt som gikk i sele, og var redd for mus, ble Junior sikkert sluppet ut alene altfor tidlig. Skikkelig fy-fy begge deler. Men begge disse kattene vokste opp til å bli så fine katter, at det ikke lenger var helt riktig å kalle meg 100% hundemenneske. En eller annen gang løpet av de siste ti årene ble det vekket et ønske om å lære mer om katter.

Jeg vet ikke helt når det begynte, eller hvorfor. Jeg vet at det hvertfall ikke var dyreforumene, hvor jeg, gang på gang, så naive og uvitende katteeiere ble nærmest halshugd, fordi de ikke hadde kastert katten sin, eller gitt den vaksine. Slik lukker folk ørene for, og det hjelper nok ikke i det hele tatt.  Jeg har mer tro på saklig informasjon, og at med saklig informasjon, kommer også bedre holdninger. Man kan ikke «prakke» på folk holdninger, men det kan man gjøre, er å informere. Mye av de feilene folk gjør, kommer av uvitenhet, og gammeldagse holdninger som rett og slett ikke er blitt oppdatert.  Da må man heller tenke litt pedagogisk, og sørge for at man ikke formulerer seg på en slik måte at folk lukker ørene.

Jeg kan fortsatt ikke så mye om katter, som om hunder. Dit kommer jeg nok aldri. Men jeg føler at jeg kan nok til å gjøre det aller viktigste riktig. De valgene jeg tar er på grunn av ting jeg vet, ikke fordi «det er da slik man alltid gjør det med katter», og jeg er åpen for å lære nye ting.

Tilbake til informasjonsmøtet i dag. De hadde en dyrlege som fortalte og svarte på spørsmål, det var mye nyttig informasjon, og jeg fikk svar på de spørsmålene jeg hadde. Ett skikkelig bra initiativ. Det ble også snakk om hvor tidlig man kan slippe ut kattunger uten tilsyn, når de har utviklet stedsans, og hvor ofte unge katter kommer på avveie. Nå har jeg hvertfall noe å slå i bordet med, når mamma kaller meg overbeskyttende, når jeg rusler rundt med lille Chloe i sele og bånd i sommer!

Lille Chloe 🙂

Kattene mine har jeg  forøvrig ikke  for å fange mus. Det ville i såfall vært svært mislykket, ettersom Junior har nok med å holde styr på tjeneren sin (meg), og musefangingen er nok mer en hobby han bedriver når han kjeder seg…

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...