Tenåringshund og byvandring

Jeg har vært på kveldsforedrag om «Tenåringshunden» i regi av Innlandet Hundesenter. Der fikk jeg høre at tenåringsperiden kan starte så tidlig som 4,5 mndr. Det betyr jo at jeg snart kan risikere å ha en slik tenåringshund i hus. Dette var dermed ikke det dummeste temaet å få litt ny input på.

Det gikk jo mye på ting som man stort sett vet, etter å ha hatt hund noen år. Foredragsholder fortale om tenåringshunder som har dårlig konsentrasjon, som ikke kan multitaske, som husker dårlig og som plutselig er i «spøkelsesalderen». Som følge av dette burde man trene korte økter, og aller mest på ting hunden kan fra før. Tenåringen kan også tilsynelatende «glemme» ting den allerede kan. Det ble lagt vekt på at tenåringshunder ikke mener å være vanskelige, men med ustabile hormoner, manglende selvkontroll og konsentrasjon, så kan det til tider bli litt «kaotisk» både inni og utenfor hodene deres. Har de drevet «ugang», så er det ikke vondt ment, de har rett og slett bare kjedet seg.

Selvom dette er ting man kanskje vet, er det absolutt ikke dumt å bli minnet på disse tingene. Å vite at det er helt normalt, og har naturlige årsaker, kan kanskje være til trøst.

Foredragsholder kom også med tips til hva man kan gjøre for å stimulere hunden mentalt, oppleve mestring, og dermed opparbeide seg god selvtillit. Tenåringsperioden er tid for psykisk modning.

 

 

Vi snakket også om det å leke med både jevnaldrende og voksne hunder. Jeg fikk også tatt opp mine bekymringer rundt samkjønnsaggresjon, og vi var alle enige om at disse bekymringene satt i hodet mitt. Dette henger jo igjen fra hunder vi hadde da jeg var liten, og har ingenting å gjøre med hundene jeg har nå. Likevel er det vanskelig å legge fra seg. Å sosialissere valpen/tenåringen med trygge gode hunder av samme kjønn, er uansett aldri feil.

Jeg ble også anbelfalt å dra på «hundeslipp», men jeg føler meg ikke helt klar for det. Jeg liker å vite hva slags hunder jeg slipper valpen min løs sammen med.

 

Lillepus har tatt pipeleka, og vil ikke dele!

 

Nå er jo Nommin heldig som har snille og gode voksne hunder her hjemme. Forholdet til Nommin og Carlisha nå gått fra å være «Nommin maser – Carlisha er tålmodig», til at Carlisha plutselig synes det er kjempekult å leke med Nommin. Deres lek er mye løping, lekebryting, og «kongen på haugen (kongen i lekekassa…)». I dag morges lekte Nommin først godt med Carlisha en god stund, mens Frisbee lå i sofaen med meg. Etter vi hadde vært ute en tur, var det Frisbee som tok over og lekte med valpen. «For en heldig valp», tenkte jeg da. Han har ikke bare én voksen som vil leke med han, men to gode og snille voksne som «står i kø» for å leke. Er så glad i de snille trolla mine!

Jeg vil nok etterhvert forsøke å finne noen andre fine voksne å sosialisere han med også. Det hadde han nok hatt godt av.

 

Da jeg skulle til Lillehammer tidligere i uka, tenkte jeg skulle ta med Nommin på bytur, for å gi han litt nye erfaringer, og for å øve på å gå i bånd. Det viste seg at Nommin går jo helt fint i bånd på bytur. Ikke noe problem. Vi parkerte på Lilletorget og gikk hele gågata frem og tilbake. Han gikk lykkelig og trygg mellom mennesker, barnevogner og andre hunder, med logrende hale og hevet hode. Han fikk kylling av en hyggelig mann, og fikk lov til å hilse på annen valp. Til slutt måtte vi stoppe hos Skomaker Hilroy, slik at jeg fikk vist frem gutten min. Jeg tror Nommin koste seg på bytur

På lørdag gikk vi tur i Moelv sentrum, hovedsakelig på fortau langs bilvei. Det var også en ny erfaring (vi har omtrent ikke biler «Borti Svingen«, skjønner dere). Det gikk også veldig fint, og jeg er jo enormt stolt av valpen min, som er så trygg og stabil i helt ukjente settinger.

I dag har jeg tittet på kurs jeg har lyst til å melde oss på. Det gleder jeg meg veldig over!

 

Jeg har forresten blitt litt flinkere til å bruke Endomondo. Det er jo over ett år siden jeg registrerte meg, men det er først nå at jeg har begynt å bruke det. Det er faktisk morsomt å se på hvor langt man har gått, hvor lang tid man har brukt, og ikke minst kart over hvor man har vært.

Jeg lager også små notater om hvilken hund jeg har hatt med meg, og prøver å legge ved et bilde der hvor jeg har fått tatt bilde. Rett og slett for å trigge egen hukommelse. Sammen med kart, distanse og tid, håper jeg at det etterhvert kan bli noe å titte tilbake på, blandt annet for å finne turforslag.

 

Turer fra de siste par dagene

 

Til tross for turer på 3 og 4 km, og masse kos og oppmerksomhet hjemme, har Carlisha vært innmari krevende de siste par dagene. Hun er så intens, og skrur opp instensiteten ytterligere hvis hun skulle miste oppmerksomheten min. Jeg sa til Mamma at hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg trodd hun ventet løpetid. Det kunne det jo ikke være, for løpetiden hennes var jo akkurat over, sånn rundt nyttår. Da falt brikkene på plass. Innbildt drektighet. Igjen. Nå krysser jeg fingrene for at hun ikke bgynner med matvegringen. Det har jo vært det store problemet i forbindelse med innbildt drektighet tidligere. Så lenge hun spiser, skal jeg absolutt ikke klage på økt oppmerksomhetsbehov.

Dette ble jo litt om veldig mye forskjellig, men sånn blir det nå bare i blandt.

 

Ønsker dere en fin uke! 🙂

Nommin: Vaksine, lek og hverdag

På tide med en oppdatering! Til tross for at jeg ikke har hatt overskudd til å legge ut noe på bloggen, så har jeg såvidt fått tatt litt bilder. Aller mest av Nommin min. Det er jo han som vokser og forandrer seg for hver uke, ja nesten for hver dag.

Det betyr jo ikke at de andre dyra ikke får oppmerksomhet. Før jeg opererte håndleddet var jeg på flere skiturer med Beardistrolla. Fordi både jeg og beardisen er så klønete når jeg har ski på bena, tar jeg med bare en om gangen.

 

Isha på skitur

 

Jeg har vært litt «modigere» når det gjelder å ta med Frisbee på tur også. Jeg har jo vært veldig redd for å overbelaste skuldra hans, men han er nå fint med på 3-4 km lange gåturer, uten å få problemer ett par dager senere. Det er godt.

 

31. januar dro vi til dyrlege med Nommin, for vaksine. Han hadde da DOBLET vekten sin, fra da jeg fikk han. Da han var hos dyrlegen fordi han var syk, veide han omtrent 5 kg. Denne gangen viste vekten 10,5 kg.

Dette er jo 3 uker siden, og han har vokst mye siden da.

 

Nommin venter på tur, og tittet opp på Mamma sin Wishy, som får sin vaksine

 

 

Ikke nok med at vi skulle ha han til å stå på bordet, men jammen skulle hun dyrlegedama stikke han også. Det var litt leit, syntes Nommin.

 

 

Etter en liten peptalk, gikk det bedre, og gutten ble i bedre humør. Han er ikke furt lenge om gangen.

 

 

Etter operasjonen ble det brått slutt på skiturer. All annen aktivitet også for øvrig, da jeg våknet opp med halsbetennelse og en skikkelig forkjølelse, i tillegg til en veldig hoven venstrehånd som blinket i rødt, blått og gult. Så ble man tilnærmet sengeliggende en liten periode. Det kunne jo brått blitt litt krise, med en 3 mndr gammel valp i hus. Men Nommin min er så snill så snill.

Dagene hans bestod av å leke med storebror Frisbee (Herre verden for en flott storebror og «barnevakt» han har vært!), samt at han måtte jo ta sin del av den post-operative omsorgen.

 

 

Man skulle jo tro at det kanskje ble kjedelig for en liten valp, når mennesket bare ligger på sofaen. Nommin min er innmari flink til å aktivisere seg selv. Når han ikke leker med Frisbee eller meg, leker han gjerne for seg selv. Han løper rundt med baller og bamser, drar dem etter seg, kaster dem i lufta, og har det riktig så gøy.

«Arvegodset», i form av Tinka sin rosa grisebamse, og hennes utrolig høylydte pipelekeslange, er favorittlekene. På forhånd visste jeg ikke helt hvordan jeg ville føle det at noen adre lekte med Tinka sine leker. Hun var jo så gnien på lekene sine. Jeg er litt overasket over at jeg synes det er helt greit. Faktisk synes jeg det er utrolig herlig at gulvet er fylt med leker igjen. Jeg smiler når jeg snubler i bamser og baller. Slik var det da Tinka lekte også. Før Nommin kom hadde lekene liggende urørt i flere måneder. Sårt, pent og ryddig i lekekassa. Nå ligger de slengt utover hele huset, og det er så greit!

 

Nomminkveldskos

 

Aaah, jeg er jo så forelsket i valpen min, at det er ikke måte på. Han blir mer og mer collie for hver dag. Han synger og prater som en skikkelig collie, og når han smiler med hele fjeset, smelter jeg som smør, selvom klokken er åtte om morran og Nommin akkurat har vekt meg ved å sprinte opp i senga; «Lillepusen tar meg, Lillepusen tar meg». Sånn skjer nemlig, når Nommin forstyrrer Lillepus mens hun er på do.

Jeg løper etter Nommin mens jeg plukker ymse ut av munnen hans. «Nei», burde jeg si…. Men før jeg kommer så langt, blir jeg bare helt varm om hjertet, og istedet er ordene som kommer ut, mer i retning av «Herreguuuud så fin du er, valpen min! Jeg er så glad i deg!»

Joda… og jeg som trodde jeg hadde fornuften i behold, når det gjelder hundeholdet mitt.

 

Etter noen dager med syk matmor, begynte jeg å synes litt synd på flinke valpen, og var redd han fikk atfor lite å gjøre. vi dro derfor på «valpeslipp» på Lillehammer. Der fikk nommin leke med ei innmari søt tollerjente. Hun var omtrent en uke yngre, og mye nettere og raskere, enn klumpen min.

 

 

 

Det var nok stor stas å få lekt litt, og han var helt utslitt resten av kvelden.

 

Forrige helg var jeg og Sissel på en aaaltfor lang sverigetur, for å hente hjem lille Ulrik til Norge. Ulrik er en sheltievalp fra Kennel Cronys. Før han dro videre til sine fórverter, hadde Mamma han hjemme hos seg i ett par dager.

 

Ulrik likte godt å sove i senga! (Foto: Mamma)

Ulrik fikk også lekt med Nommin, da Mamma satt «barnevakt» for han. Mamma fortalte at Nommin var veldig god og snill med lille Ulrik, og var forsiktig og omtenksom med den mye mindre lekekameraten.

 

(Bilder lånt av Sunborne Kennel sin fb-side)

 

Mens Nommin lekte med Ulrik, var jeg og Isha på tur.

 

(Mobillbilde) 

 

Vi har også hatt besøk av Mima, collietispa vi hentet samtidig med Nommin. Nommin og Mima koste seg veldig sammen. Endelig en lekekamerat på samme størrelse! Håper jeg fikk noen fine bilder verdt å dele, men det får bli ett nytt innlegg.

 

Jeg vil komme med en liten blogganbefaling før jeg avslutter. Steiro Zoo er en ganske ny dyreblogg, om mennesker og dyr, som har det med å snike seg inn i hjertet ditt. Nå er jeg kanskje ikke helt objektiv, da jeg «falt for» disse damene for mange år siden, men jeg tror absolutt denne bloggen er verdt å legge til på «følg-listen» deres!

 

Ha en fin helg, kos dere 🙂

Nommin sine første uker Borti Svingen – Utfordringer, gleder og nye vennskap

Nå har Nommin vært hos meg i nesten tre uker. Jeg koser meg veldig med å bli kjent med han. Hvem er han, sånn egentlig? Under fluffy pels og valpefakter? Med både Tinka og Carlisha gikk jeg glipp av valpetiden, og jeg har alltid følt at den biten av puslespillet har manglet. Denne gangen skal jeg være med å legge alle bitene. Det er fint å tenke på.

 

 

 

Fra mandag 6. januar og ett par dager fremover, var det litt vondt å være både Nommin og meg. Nommin ble dårlig i magen sin, noe som egentlig ikke er uvanlig når valper flytter til nye hjem, med nye bakterieflora, og nye omgivelser generelt. Dette var desverre ikke bare diare, han hadde også tydelig smerter/ubehag. Han avreagerte ved å klø seg. Han klødde OVERALT, og hele tiden. Tidvis lurte vi på om det var noe mer enn bare magen som plaget han. Han ristet på hodet, bet seg i føttene, klødde på seg rifter i ørene. Hele natten holdt han på. Tidlig på morgenen sovnet han. Da han våknet igjen, var han mye bedre, men symptomene var der fortsatt, om enn noe svakere.

 

 En liten videosnutt av natten hvor han var syk

 

Både på grunn av disse andre symptomene (som ikke gikk direkte på magen), og fordi han gikk ned 600 gram bare på noen dager med dårlig mage, valgte vi å ta han med til dyrlege for en skikkelig sjekk. Den samme morgenen hadde Nommin ertet på seg Frisbee, og fått seg en skramme i nesa. Lillepus hadde sørget for en skramme oppå snuten, fordi han nektet å la henne tisse i fred på doen sin. Han hadde blitt løpt ned av Carlisha i lek, og haltet derfor på ene foten. Jeg følte meg jo som verdens verste valpemamma. Her hadde jeg fått en helt fin valp, som bare etter noen dager hos meg klødde, hadde diare, skurve på nesa, og haltet… Stakkars lille fine valpen.

Dyrlegen hadde liten tro på allergi, siden han er så ung. Det ble sjekket for midd og parasitter og ører og pels. I tillegg leverte vi avføringsprøve og tok blodprøver.

 

blogg6

Sliten liten Nommin hos dyrlegen

 

Blodprøvene var heldigvis fine, ingen ulumskheter ble funnet i pelsen eller i huden, avføringsprøvene måtte vi vente på. Vi gikk derfor ut i fra at det var magen som ga seg utslag i så mange rare symptomer. Jeg husker jo hvor «rart» Tinka oppførte seg når hun hadde kolikksmerter. Men jeg kjente Tinka. Jeg visste at visse oppførsler, betydde magevondt, selvom symptomene tilsynelatende ikke hadde noe med magen å gjøre. Jeg kjenner jo ikke Nommin så godt enda. Jeg aner ikke om han er kjempepys, eller kjempetøff. Vi følte at det var nødvendig å sette inn sterkere tiltak mot magen hans, enn kun Zoolac og skånekost. Han fikk derfor en syvdagers kur med Flagyl i tillegg.

I avføringsprøven ble det funnet en bakterie kalt Campylobackter upsaliensis (fancy skal det tydeligvis være…). Betydningen av denne bakterien som sykdomsårsak hos hund er noe ukjent, og den finnes ofte i voksne hunders bakterieflora. Det er likevel ikke utenkelig at den kan skape trøbbel for en valpemage.

Nommin er nå symptomfri og fin igjen, og AB-kuren er over. Han går fortsatt på skånekost (Gastrointestinal Junior fra RC), og planen er at han skal få stå på dette en liten stund, mens jeg blander i mer og mer Norwegian Polar. Etterhvert håper jeg han kan få både NP og vanlig valpemat.

Men det var jo veldig mye om mageproblemene hans. De fleste dagene har jo vært fylt med mye koseligere ting enn det.

Den lille valpen min har dessuten vokst MYE. da han kom sa vi «nå er han snart så stor som Pia«. Nå er han en god del større enn henne allerede. Selen vi brukte den første uka, fikk jeg knapt på han i går. Det meste av tiden går han uten bånd, som den dilten han er. Vi er jo stort sett bare på tunet hjemme, eller hos Mamma. Nå merker jeg dog at han begynner å bli litt «ertekrok» når vi skal inn igjen. Jeg må se å få kokt opp litt kyllingfilet å ha med ut, slik at jeg får plukket det av han, før det blir en vane ut av det.

 


(Bildet var av så elendig kvalitet at vi måtte jukse litt)

 

Det meste av trening ellers har blitt satt på vent, da jeg har vært redd for å gi godis magen ikke ville tåle. Nå som magen er i orden igjen, ser jeg frem til at vi kan prøve oss på litt enkle øvelser. Akkurat slike ting stresser vi ikke med, gitt.

Mamma minner meg på at jeg må begynne å lære han å være alene hjemme, at han ikke alltid skal være med meg, at jeg må ta forhåndsregler så han ikke blir som Tinka. Jeg synes det er vanskelig. Det er nok en del jeg «gikk glipp av», og mye som ble vanskelig, fordi Tinka var så avhengig av meg. Samtidig er det jo en del av dette jeg nå liksom bør «trene for å ungå», også en stor del av det jeg savner i en hund. Håper jeg kan klare å finne en god balanse der.

 

 

Nommin sover omtrent hele natten gjennom nå. Han starter natten på gulvet, men kommer på mystisk vis opp i sengen i løpet av natten (og det ER litt mystisk altså, for så lenge jeg ser på han, klarer han ikke å hoppe opp i senga selv). Det var noen dager han prøvde seg på å våkne tidlig. Da brysket Lillepusen seg: «Borti Svingen SOVER man om morran, gutt!» Dermed gjorde han det.

Nommin har brukt dagene på å utforske sin nye familie, på å se hvor langt han strekke hver av dem, finne ut hvem man kan tygge på, og hvem man bør behandle med stor respekt.

Lillepus setter IKKE pris på at han plager henne når hun er på do. Det har ført til et par skrammer på snuta, og at han har fått en enorm respekt for henne. Hvis Lillepus fluffer seg, går Nommin og legger seg på plassen sin på soverommet, uansett hva han egentlig holder på med. Lillepus koser gjerne med han, og sover inntil han om natten, men hun gjør det veldig klart hvem som er sjefen i huset (ifølge henne selv).

Dioz og Chloe er ganske nøytrale til Nommin. Noen ganger stryker de seg inntil han, andre ganger spurter de av gårde og hopper opp på klatrestativene sine, så fort de ser han. Det ser mest ut som erting og lek fra kattenes side, så jeg lar dem styre det selv.

 

 

Junior har vært enestående med valpen. Han har jo tatt i mot utrolig mange valper og kattunger oppgjennom årene, og alltid vært fantastisk snill og tålmodig. Han ligger gjerne på gulvet og lekesloss med valpen, uten klørne ute. Når han synes det er nok, går han bare sin vei. Nommin ser ut til å respektere det. Jeg er heldig som har en slik Junior!

 

 

 

Carlisha er jo tålmodig med han. Altfor tålmodig. Han henger i pelsen hennes, klatrer på henne, og bruker henne som madrass. Det hjelper ikke at jeg sier i fra, det må Carlisha bare lære å gjøre selv. Jeg tror hun er litt usikker på om hun får lov av meg til å si i fra skikkelig.

 

«Ehm… hjelp?»

 

Frisbee og valpen har vel vært det eneste forholdet jeg har uroet meg litt over. Frisbee har for det meste prøvd å overse valpen så langt det har latt seg gjøre. Noen ganger har valpen stått og hoppet på hodet hans, og bjeffet, mens Frisbee ikke har sagt eller gjort noen ting. Andre ganger har det vært nok at valpen vært uheldig og kastet en leke på han, eller uvitende gått forbi en sekk med mat, før Frisbee har kastet seg over han og gnidd skjegget sitt på han.

Det er jo det Frisbee gjør når han blir irritert. Han har aldri bitt noen, eller skadet noen, men det skal sies at det har vært en og annen irriterende sheltie som har blitt godt inngnidd med Frisbee-skjegg. Det gjør jo unektelig vondt i stoltheta, og kan være ganske skummelt for en liten valp. Dessuten kan jo tyngden av Frisbee alene forårsake muskelstrekker og vridninger. Derfor har dette bekymret meg litt. Jeg vil ikke at valpen skal vokse opp med et dårlig forhold til Frisbee. Etterhvert blir han jo stor, og jeg vil helst ungå å ha to store hanner, som ikke liker hverandre.

Plutselig en morgen som Nommin satt i sofen ved siden av meg, kom Frisbee og begynte å dytte på han med snuta. Han jålet seg til, kastet på nakken, hoppet og spratt. Nommin skjønte ingenting, og var litt skeptisk. Etterhvert ble han nå med Frisbee bort i hundesenga,  hvor de lå og lekte lenge. De bet, klatret, rullet og krafset på hverandre. Sånn helt plutselig hadde Frisbee bestemt seg for at valpen var i grunn helt okay, han.  Han kunne til og med lekes med! Nå har de gjort det til en vane å ha en slik lekerunde hver dag når vi står opp. Frisbee er så forsiktig og snill med han, og valpen synes det er enormt koselig at storebror vil leke. Det er kanskje likevel jeg som setter aller størst pris på det nye vennskapet. Det gjorde godt 🙂

 

 

 

 

Han er jo uten tvil verdens beste Nommin. Og han er min <3

 

Vi har IKKE glemt trekning av konkurransen. Jeg hadde håper Nommin skulle få æren av å trekke vinner, og at vi kunne få det til utendørs. Ute har det snødd og snødd, og det har lrett og slett ikke vært vær til å filme. Nå hørte jeg at vi skulle få «drømmevinter» i flere uker, så da skal det vel bli en ordnings. Hvis ikke, får vi ta en lettvinn innetrekning.

Nommin – Endelig fikk jeg min collie

Jeg har jo ikke fortalt det til så mange, sånn rett ut. Noen har jeg fortalt det til, fordi det er så vanskelig å holde alle sommerfuglene i magen helt for meg selv. I tillegg har jeg lagt ut bilder både her og der, uten å si så mye. Jeg ville ikke fortelle, tilfelle det ikke skulle bli slik. Mange har jo likevel lagt sammen to og to…

Jeg har jo drømt om min egen colliehanne i åresvis. Jeg har fått sommerfugler i magen og blitt varm om hjertet, hver gang jeg har fått kose med en. Vi har jo lett etter en colliehanne til meg en stund nå, men det å finne en som er akkurat slik jeg ønsker meg, det er ikke så lett. I tillegg skal jo alt annet klaffe også.

For ett par måneder siden begynte vi å tenke på et kull født på McBeal Collies. Moren til valpene var nydelig, og vi likte linjene godt. Oppdretter hadde faktisk to kull samtidig, født med litt over en ukes mellomrom. Også det andre kullet var interessant.

 

Oppdretter Veronika sendte bilder av Hermine og valpene

 

Allerede for halvanen måned siden snek jeg inn de første bildene av små collievalper på bloggen min. Jeg hadde da vært og sett på valpene for første gang. Den gangen var valpene bare ett par uker, men jeg synes det var både koselig og viktig å hilse på foreldrene, og på oppdretter.

 

2 uker gammel

 

3 uker senere dro jeg tilbake for andre gang. Denne gangen skulle jeg velge ut hvilken valp jeg ønsket. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ta en av hannene i Hermine sitt kull. Mama hadde bestemt seg for å kjøpe ei tispe fra det andre kullet oppdretter hadde. Det fortalte jeg om i innlegget om lille Mima. I dette innlegget snek jeg jo også inn bilder av hanvalpen jeg hadde bestemt meg for. Jeg skrev til og med navnet hans under ett av bildene. Nommin.

 

5 uker gammel

 

Opdretteren til Nommin og Mima har hele veien vært utrolig flink til å sende oss bilder, og holde oss oppdatert. Det gjør godt, når man går slik og venter, og gleder seg.

 

Noen av bildene fra oppdretter

 

Torsdag kveld kunne jeg endelig holde Nommin i armene, og begynne å smake på ordene «min collie». Tenk det da «Min COLLIE».

De første par dagene har gått utrolig bra. Nommin er positiv og blid, leker, spiser med god apetitt, og sover stort sett hele natten gjennom. Jeg får jo ikke sove. Jeg ligger og titter på han, og gleder meg til han våkner. Forhåpentligvis klarer jeg å sove godt igjen snart, for man blir faktisk trøtt av å ligge våken og glede seg.

Vi har ikke brukt mye tid på å ta bilder, men litt har det blitt (og enda mere blir det nok…). Jeg har jo egentlig ikke tid til å sitte med kamera, samtidig er jeg jo så stolt av klumpen min at jeg må jo få vist han frem.

Her er da noen bilder av Nommin sine første dager «Borti Svingen»:

 

 

 

Like greit å gå tur med seg selv, synes Nommin

 

Litt ramp må man regne med…

 

«Kos med meg da»

 

Denne hjerteputa la vi igjen hos valpene da vi var på besøk ved femukersalder. Den er han veldig glad i.

 

 

 

Alle kattene tar det å ha fått valp i huset helt med ro. De snuser, stryker seg litt inntil, og fortsetter ellers med hverdagen som før. Jeg var jo litt bekymret for hva Dioz ville synes. Han har jo vært litt sær mot fremmede hunder tidligere. Det har gått over all forventning! Nommin tror jo faktisk på Dioz, når Dioz oppfører seg som «Prinsen av Borti Svingen». Dioz liker undersotter som respekterer hans kongelighet.

 

 

Enn så lenge har det vært kun Frisbee her hjemme. Frisbee prøver taktikken som Tinka i sin tid prøvde på han: «Om jeg overser han lenge nok, så blir han kanskje borte«. Carlisha kommer hjem senere i dag, så det blir spennende å se hva hun synes om valpen. Hun er jo stort sett positiv til det meste.

Nå skal vi bort til Mamma, slik at Nommin kan få leke litt med Mima, før Mima drar til fórverten sin. Ha en fin dag!

 

 

Min collie <3

 

 

Husk fotokonkurransen vår!

 

 

 

Fine lille Mima – Ny collietispe til kennelen

Både på facebooksiden til bloggen og på siden til Sunborne Kennel, har vi de siste dagene søkt etter fórvert til Collietispe. Årsaken har vært denne nydelige lille frøkna her:

 

 

De siste årene har vi ikke hatt colliekull. Den eneste collien i vårt eie, er en tric hanne. Det blir et dårlig med valper av. Vi savner jo begge å ha collie. Det hører kennelen til. Mamma falt pladask for denne lille jenta, og vi satte derfor inn en notis om at vi ønsket fórvert, i alle passende facebookgrupper.

 

 

Lykken var derfor stor da ei dame som ikke bor så altfor langt unna, meldte sin interesse. Hun hadde både collie og katter fra før, så vi tenke at hun måtte jo bare være ei skikkelig allright dame. I dag har vi vært og besøkt kommende fórvert, hilst på både henne og hunden hennes, skravlet og blitt litt kjent. Det er jo viktig å komme overens, vi skal jo samarbeide i mange år fremover.

 

 

Lille Mima må være hos mamma’n sin, og søsknene sine, i noen uker til. I mellomtiden vet jeg om ei som kommer til å glede seg VELDIG til å få henne hjem. Det kan jeg så godt forstå!

 

 

 

Jeg satt selvsagt på gulvet med en herlig guttebamse, all den tid Mamma brukte på å studere lille Mima.

 

 

Nommin <3

 

 

 

 

Valper er noe av det herligste som finnes  *sukk* <3

Nå skal jeg snart få satt i gang en liten julekonkurranse. Kattepremiene er klare, men jeg må pønske ut noe til hundene også… *pønske pønske*

Kos dere i adventstiden. Ro ned og nyt 🙂

En skikkelig fin helg

Jeg har hatt en fantastisk fin helg. Jeg har møtt herlige mennesker, og fått se, og kose med, alldeles nydelige dyr.

Helgen startet med en tur inn til Letohallen, hvor Adelkatten holdt utstilling. Jeg valgte å la mine katter stå over denne gangen, på grunn av de såre tannkjøttene de hadde i sommer. Ettersom jeg mistenker at det var en smitte de fikk sist de var på utstilling, vil jeg nødig risikere å gi det videre til andre. Dessuten vil jeg ikke stresse deres immunsystem. Selvom tannkjøttene er fine nå, velger jeg  gi dem noen ekstra måneder.

Litt kjipt var det å være spent på venge av egne katter, men det glemte jeg raskt når det var så mange andre fine katter å se på, folk og snakke med, og stands å titte i.

Jeg fikk blandt annet hilse på Dioz sin lille(halv)bror, på fem måneder. En Mini-Dioz! Jeg så mye av Dioz i uttrykket hans. Han var også kjempetrivelig!

 

Dioz sin lillebror malte da jeg holdt han, og koste seg med biter av bananpannekake, akkurat som storebror

 

«Lillebror»

 

Lillebror på dommerbordet. Like trygg og god som Dioz var da han var på utstilling.

 

Ei nydelig lita abyssinerjente <3

 

En fin liten guttebaby

 

 

Som en fin avslutning på en fin helg, fikk jeg hilse på noen veldig søte små!

 

*pludrer med sin mykeste valpestemme*

 

Slik kunne jo jeg sitti i flere dager, jeg.

 

 

 

Håper dere har hatt en like fin helg som jeg har 🙂

Her krysses fingre og labber for masse fint turvær i uken som kommer. Jeg er så glad for hver uke hvor vi kan gå tur i skogen og på jordene, uten å vasse i snø. Så fort snøen kommer blir turmulighetene så begrenset. Da blir det vanskelig å komme seg dit hvor hundene kan løpe løs.  Vi sier heller ikke nei til turkmaerater, dersom noen har lyst til å bli med oss (hint hint).

Ha en finfin uke!

Xi sine valper hos dyrlegen for helsesjekk m.m.

I dag har vi vært hos dyrlegen for helsesjekk, chipping og øyelysning med Xi sine valper, slik at alt det er i orden før de drar til nye hjem.

 

Her sitter de i bur bak i bilen på vei til dyrlegen. Det var nesten ikke noe sutring.

 

Vel fremme hos dyrlegen sjekkes alt som kan sjekkes, slik som ører, øyne, hale, navle osv.

 

Tennene må også sjekkes.

 

Alle valpene fikk en flott helseattest, med ikke noe å utsette 🙂

 

Her settes chippen inn under huden i nakken. Noen valper syntes dette gjør litt vondt…

 

… og det skjønner jeg godt, for denne nåla er grov!

 

Venter på tur! 

 

Valpene skulle også øyelyses.

Ingen av valpene fikk anmerkninger på øynene. Dermed har samtlige valper vi har øyespeilet i år har vært helt frie for alt! Det er vi glade for, og stolte av 🙂

 

Papirarbeid hører også med

 

En trøtt gjeng på vei hjem fra dyrlegen.

 

Dette blir årets siste kull på Sunborne Kennel. Vi har fortsatt en tricolour (svart med brune og hvite tegninger) hanne ledig 🙂

Besøk hos Mico og Arex

I dag har vært en finfin dag! Dagen startet med shopping med Mamma, og til tross for at vi ikke var helt i form noen av oss, ble det en koselig tur! Deretter måtte jeg hjem og kose-mate-slite-ut Lillepus, før vi dro på besøk til Mico og Tanja.

Mico er en av valpene til Xi fra i fjor. Se hvor stor og fin han har blitt 🙂

Photobucket

 

 

Mico har en storebror. En stor storebror. Han heter Arex, og er en herlig schæfergutt på fem år. Det er ikke ofte jeg har mulighet til å ha staselige schæfergutter på bloggen min, så den muligheten lar jeg ikke gå fra meg!

 

Photobucket

 

Tinka var litt skeptisk til dette store dyret, og sang Arex inn i øret, og viste frem de flotte tennene sine. Nå kan man jo tro at Tinka ikke likte Arex, men hun gjorde nok faktisk det. Etterhvert var det helt greit å tusle rundt i hagen sammen med han.  Det er ikke  mange år siden Tinka ville  freaket ut helt, bare ved synet av en så stor og ukjent hund, så det var positivt! 🙂

 


Tinka var kjempemodig! Det syntes hun hvertfall selv…


Arex, Mico og Tinka

 

Valpene derimot syntes ar Arex var bare kjempekul! Og det var han jo!

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Lille valpen som «sang» til oss i bilen hele veien til Mico… Og heeele veien tilbake!

 

Tusen takk for en kjempehyggelig kveld, og en kjempegod kake!! 🙂

Gjensyn med Xant, og bilder av Pia sine valper

De som har fulgt bloggen min en stund, husker kanskje valpekullet jeg hadde i November/Desember. Dere kan lese mer om dem her. Jeg var utrolig glad i alle de valpene. I dette kullet var en en liten tøffing vi kalte Xant. Han var den første til å gå på gulvet, den som alltid fant på rampestreker, og den som alltid var våken lengst. Slik så ha ut da han var 5 uker gammel:

 

 

I dag kom Xant på besøk. Han er blitt 4,5 måneder gammel, finner fortsatt på rampestreker, og heter Miko. Slik ser han ut i dag:

 

 

Sånn en fin fin gutt!

Ønsker Mico og Tanja lykke til på valpeshowet til helga!

 

Jeg er jo klar over at tre dager gamle valper ikke er det mest interessante å se bilder av, men har man nytt kamera, så har man nytt kamera! Dermed måtte Pia sine småinger «posere».

 

 

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...